Andres arbeid

Andres arbeid

“Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med, andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.” Joh. 4, 38.

Jesus sa dette til sine disipler, som han sendte ut i det åndelige innhøstningsarbeid. Han ville dermed gi dem den ydmyke hjerteinnstilling og forståelse at hva de enn gjorde i Guds rikes arbeid, så var de kun kommet inn i andres arbeid. Profetene hadde arbeidet før dem, døperen Johannes hadde forkynt omvendelse og gjort Herrens vei jevn, osv. Så disiplene kunne høste det de ikke hadde arbeidet med.

Det er godt og nødvendig for oss alle å betenke dette. Vi er bare kommet inn i andres arbeid. Hvor mye åndelig lys og forståelse og åpenbaring har Gud kunnet gi oss direkte, uten trofaste brødres arbeid? Tenker man etter, så er nærmest alt et resultat av andres arbeid, man har høstet en mengde som man ikke har arbeidet med. Men intet av det vil bli vår personlige eiendom og vårt personlige liv dersom ikke også vi arbeider med det lys Gud gir.

Hvor mange iblant oss er det f.eks. som ikke har usigelig stor grunn til å prise Gud for hans store velsignelse over våre hjem, våre ekteskap, våre barn, vår ungdom! Har vi ikke i overmåte stor grad høstet det vi ikke har arbeidet med? Andre har arbeidet, og vi er kommet inn i deres arbeid. Gudfryktige brødre har ved sitt arbeid i tale og lære (de skal aktes dobbelt ære verd) forkynt korsets ord, nedlagt en grundig forståelse av den nye og levende vei, forkynt kors, død og grav over alt som hører kjødet og verden til. Og gudfryktige mødre har ved sin troskap vært strålende eksempler i å sette all sin lit til Gud og motta av Herrens hånd de barn han ville gi. Hvilken høst dette har brakt for de mange velsignede hjem og familier i menigheten!

Og slik er det Guds vilje at arbeidet skal gå videre. I bevisstheten om at en er kommet inn i andres arbeid og med samme troskap som de som har arbeidet før oss. Og med den ydmykhet, takknemlighet og ærbødighet at vi kun får være med i et arbeid som andre har utført og vært tro i, og at vi får lov å høste til og med det vi ikke har arbeidet med.