Hvordan skal du komme til Guds hvile?

Hvordan skal du komme til Guds hvile?

“La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro. For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd, og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.”

Menneskene bruker sine sanser i alle de forhold de kommer til. De tror de kan forstå alt, eller vil forstå alt. De regner ikke med Gud, og de leser ikke i Guds ord for å få veiledning i forholdene. F.eks. slik det står: “La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!” Rom. 12, 20-21. For å lyde det ordet må en tro, og da får en oppleve sannheten av Guds ord og kommer til hvile, Guds hvile.

En kan ikke overvinne mørke med mørke, eller kulde med kulde. Derfor må Guds ord skille mellom sjel og ånd. Med våre sanser kan vi ikke forstå Gud og hans planer, men bare ved tro på Gud, og øve våre sanser til å skille mellom godt og ondt. Hebr. 5, 14. Derfor, da Paulus fikk nåde til å forkynne evangeliet, skulle det virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære. Rom. 1, 5.

Når Guds ord har skilt ut sansene våre, det vi forstår og føler, kan Guds ord dømme hjertets tanker og råd. Da har vi bare med Gud å gjøre. For ham er alt nakent og bart. Vi lærer av de 12 speiderne som skulle undersøke det landet de skulle innta. Da de kom tilbake, var de alle enige om at det var et godt land, og de viste fram frukten de hadde med. Men de så på folket der, og de så ut som kjemper, osv. 4. Mos. 13-14.

Men Josva og Kaleb holdt seg til Gud. De hadde ikke noe med kjempene i landet å gjøre. De trodde på Gud og sa: - Har Gud velbehag i oss, så skal vi ta dem som et stykke brød. - De hadde bare med Gud å gjøre. De hvilte i Guds ledelse og stolte ikke på seg selv, eller bedømte forholdene etter sine sanser. De to som hadde med Gud alene å gjøre, de kom inn i landet. Ingen andre av dem som var over 20 år da de gikk ut av Egypt, kom inn. I tro til Guds ledelse hadde de hvile i alt hva Gud ledet dem til.

Skal vi få hvile i våre forhold, må vi regne med Gud, og ikke stole på våre egne sanser eller på vår egen kraft. Da opplever vi under på under i våre liv.