“Ingen er god uten én, det er Gud”

32.

“Ingen er god uten én, det er Gud”

“Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud!” Luk. 18,18 og 19.

Her har vi et kraftig vitnesbyrd av Jesu egen munn, til stadfestelse av at han hadde gitt avkall på å være Gud lik, Fil. 2, og til stadfestelse av at han “i alle ting” var blitt “sine brødre lik”. Hebr. 2.

Just derfor nektet han mannen å kalle ham “god” — og det til tross for at han, om han ville, godt kunne ha tatt imot det skussmål at han var god med atskillig større rett enn den hvormed det ble sagt om Barnabas at han var en god mann. Ap. gj. 11,24.

Fordi han for vår skyld hadde fått del i samme kjød som oss, og fordi Gud ikke var ferdig med å fordømme all synd i dette kjød, derfor ville han ikke la seg kalle god. For en troskap!!!

Så lenge Jesus vandret omkring her nede, i sitt kjøds dager, var det i dypeste og sanneste forstand bare én som var god, og det var Faderen. Men da Jesus var fullendt, ble han atter lik Faderen. —