De trofaste

De trofaste

Ja, hva vil det si å være trofast? De er brennende i ånden og tjener Gud i troskap. De er tro i det jordiske, for hvorledes skulle han ellers betro dem de himmelske, sanne skatter. De er ydmyke og tro i det skjulte og åpenbare.

Ved vedholdende troskap vokser de fram i et sunt og godt tillitsforhold til Gud og menigheten. De kommer inn i Guds fortrolige råd, og han kan tale til dem som medarbeidere.

Det er få som er betrodd Guds ord i sannhet. De har da hatt kjærlighet til de enkleste sannheter og har vært lydig og tro. De har bøyd sitt øre og sitt hjerte for å høre og adlyde. Alt går nøye og lovmessig for seg hos Gud og i menigheten.

De trofaste har ringe tanker om seg selv og er fattige i ånden. De sier: - Tal Herre, din tjener hører! - De begjærer ikke noe ekstra fra Gud, slik at de ved dette får glans og ære over sin person. Gud taler utenfor leiren under vanærens dekke.

Herren har alltid lett etter de tro-faste. De skal bo hos meg, sier han. Salme 101, 6. De får del i den største herlighet Gud kan gi noen. De som trofast har fulgt Jesus i fornedrelsen, skal også være forenet med ham i opphøyelsens herlighet.

Jesus bar navnet Trofast og Sanndru, da han satt på en hvit hest, som betyr renhet og kraft. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt og rent lin. Dette skinnende fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. De drog ut mot dyret, den falske profet og alle som fulgte dem. Åp. 19, 11-21.

Lykkelig er alle som har utvalgt seg trofasthets vei fra sine tidlige år. Salme 25, 5. Gud prøvde Israel under de forskjelligste forhold for å se hva som bodde i deres hjerte. 5. Mos. 8, 2. “Og jeg vil trolove meg med deg i trofasthet, og du skal kjenne Herren.” Hos. 2, 20. Vi kan ikke lære å kjenne Gud og smake hans godhet uten ved trofasthet.

“Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blant menneskenes barn. Løgn taler de, hver med sin neste, med falske lepper, med tvesinnet hjerte taler de.” Salme 12, 2-3. David klager over den utroskap som rådet den gang, men det er nok langtfra noe bedre i dag. Vi leser om store bedragerier og bestikkelser i tiltagende grad. Men Guds dom uteblir ikke.

Skilsmisser tiltar i en uhyggelig grad, og i hjerteløshet går det ut over barna. Ordet trofast er noe helt ukjent for slike. Ut fra ordet trofast strømmer det sann kjærlighet, trygghet og varme. I alt det gode kan Gud gi vekst og velsignelse, men de troløse og gjenstridige skal bo i et tørt land. Es. 1, 18-20.

Skjøgen er den troløse. Bruden er den trofaste. “Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.” Es. 26, 2-3. Ja, for de trofaste er døren åpen helt fram til Guds hjerte. Salme 37, 3-5: “Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet! Og gled deg i Herren! Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår! Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.”