Abrahams tro
“Og han førte ham utenfor og sa: Se opp til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.” V. 5-6.
Før Abraham fikk løftet, hadde Gud lovet ham å være hans skjold, og hans store lønn. For Abraham var alt dette intet når han ikke hadde barn. Vi kan si det slik at Abraham oppga alt for å få en sønn, slik vi også må gjøre for å bli Jesu disippel og oppleve evangeliets løfter.
Det var løftet om en sønn Gud hadde gitt Abraham, og som han trodde på, og det ble regnet ham til rettferdighet. Han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til. Rom. 4, 17-25.
“Og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var nesten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv, på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i sin tro, idet han ga Gud æren.” V. 19-20.
All tvil på at Guds løfter kan bli oppfylt på oss, kommer av at vi ikke gir Gud all æren. Var Abraham blitt svak i troen fordi han og Sara var utlevde, da hadde han ikke bare trodd på Gud, men også trodd på sin og Saras kraft. Da hadde ikke Gud fått all æren, og Abraham hadde ikke opplevd løftet.
Grunnen til at så mange ikke kommer til seier over synd er at de ikke regner med bare nåden i Jesus, men også med sin egen kraft og dugelighet. Det tok lang tid før Abraham opplevde løftet. Derved fikk han en prøvet tro, den som er så kostelig. 1. Pet. 1, 6-7.
“Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham, men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.” Rom. 4, 23-25.
Hvis ikke Jesus var stått opp igjen etter at han døde for våre overtredelser, så var det blitt som med dyreofringene i den gamle pakt, de som ikke kunne bortta synder. Hebr. 10, 4. Men Jesus ble oppreist til vår rettferdiggjørelse. Det er evangeliet som profetene hadde profetert om. Rom. 1, 1-4.
Vi leser videre: “Da vi nå altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet.” Rom. 5, 1-2.
Millioner av religiøse tror de er rettferdiggjort ved syndenes forlatelse uten å tro på løftet i evangeliet. Rom. 6, 1. “For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt.” Rom. 5, 10 og 6, 1-4.
Jesus stod jo opp igjen for å være Herre. Rom. 14, 9. “Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham.” Kol. 2, 6. Den store massen vil bare ha Jesus som syndoffer, de vil ikke ha ham som Herre, de vil ikke oppgi sin egenvilje og bli Jesu disippel. Luk. 14, 25-27. De vil ikke ha Jesus som yppersteprest. Hebr. 7, 22-26. Da får de heller ikke del i: “... så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt.”
Etter at vi er rettferdiggjort av troen og har fått adgang til nåden og roser oss av håp om Guds herlighet, den herlighet å bli forløst fra synden, så roser vi oss meget mer, .. av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, da får vi også et prøvet sinn - en prøvet tro som Abraham. Rom. 5, 3-5.
Vi ser at Abraham ble brutt ned, slik at han ikke hadde noen tillit til seg selv. Da kunne Gud oppfylle løftet. Mange har trodd på seier da de omvendte seg. Men da det ikke lyktes etter en tid, ga de opp. Det beviser at de bare har trodd på at Gud skulle hjelpe dem. Når de bare tror at Gud skal hjelpe dem, får ikke Gud all æren. I den tiden Gud må bryte dem ned, gir de fleste opp å få seier. De sier da: - Vi får nok nøye oss med nåden. - Da tenker de bare på syndenes forlatelse. De tror ikke på nåde til seier, slik at Gud får all æren. Det er døden over “jeget” som må til for at nåden kan gi oss kraft til ikke å synde. Rom. 6, 1-4. Det er den Guds herlighet vi har fått tro på, vi som har Abrahams tro.