Å ferdes rett i Guds hus

Å ferdes rett i Guds hus

Her må Herrens frykts Ånd bevare oss. Menigheten er dyrt kjøpt med Jesu blod, og må voktes for alt ondt fra fremmede åndsmakter. Det er ved Guds nåde mulig å underordne seg under hverandre i Kristi kjærlighet, godhet og visdom. I denne gode Ånd er det lett å ta imot formaning og tilrettevisning.

Jeg har gitt dem ditt ord, sa Jesus i sin yppersteprestelige bønn. Joh. 17, 8. Det var Guds ord som kunne føre dem inn i en fullkommen enhet og glede og i ærefrykt for hverandre. Det blir ekte disippelskap og broderskap.

Ikke tvesinn, men ha ett sinn innbyrdes etter Kristi Jesu forbilde. Rom. 15, 5. Så lenge man taler med to tunger og dobbelt sinn, så kan man ikke stole på ektheten i broderskapet, og det kan ikke bli godt. I denne gruppe finnes også sterke personer med sine meninger.

Paulus formaner efeserne til å vandre verdig for sitt kall med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Ef. 4, 1-3.

Det skal noe til å vandre verdig i et så høyhellig kall. Men det går an når en kommer inn i Kristi legeme i én Ånd og i det ene håp.

“Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, ... at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet.” Fil. 1, 27.

I kampen for å holde menigheten ren må man stå urokkelig fast i denne ene Ånd som ikke kan beseires av det onde. Overvinn det onde med det gode. Det er mulig i troens Ånd.

Ond mistanke er et farlig våpen som djevelen bruker for å bringe strid og splid. Men vi har i Guds ord et seierrikt motvåpen, og det er lysets våpen. “Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss ...” 5. Mos. 29, 29. Det skjulte kan vi overlate til Herren, han som dømmer rettferdig. Skal vi dra saker og ting fram som ikke er klart for oss, så blir det snart uro og baktalelse. Vi er lysets barn og dagens barn, og det som er åpenbart for oss i lyset, kan vi tale om i fred og godhet til vår nestes beste og Guds behag. Da ferdes vi rett i Guds hus, og det gir Gud oss nåde til når vi vandrer ydmykt for vår Gud.

“La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse.” Rom. 14, 19.

Paulus var et strålende forbilde i å vandre rett i Guds hus, og kunne si til Timoteus: “Men du har etterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet, mine forfølgelser, ...” 2. Tim. 3, 10-11. Slik kunne han fortsette i alt som var edelt og godt.

Både Paulus og Timoteus representerte den levende Guds menighet, som er sannhetens støtte og grunnvoll. De var verdige for sitt høye kall, ikke etter talegaver, men etter det liv de fikk nåde til å leve p.g.a. ydmykhet og troskap.

Salige er alle de som får nåde til å etterfølge et slikt liv og en slik ferd i Guds hus. I dette hus er velsignelse og herlighet forordnet til evig tid. I oppbyggelsen av Kristi legeme passer det ikke med langtekkelige taler og bønner. Alt skal være til nødvendig oppbyggelse og til Guds ære.

Kjærlighetens bånd i Kristus skal knytte oss sammen, ikke kjødelige slektskaps bånd.