Til felles gagn

Til felles gagn

Vi leser om nådegaver, tjenester og kraftige virkninger i 1. Kor. 12, 4-7. Nådegaver som skal brukes, tjenester som skal utføres og kraftige virkninger som skal utgå fra de trofastes liv. “Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.” - “Til felles gagn” står det i andre oversettelser i vers 7. Vi forstår av dette at for å få nåde over oss til å tjene til velsignelse, så må vi ha den felles nytte, andres gagn, for øye. For Åndens åpenbar-else gis til felles gagn.

Paulus skriver til filippenserne at han bare hadde Timoteus han kunne sende til dem. Han var den eneste som hadde oppriktig omsorg. De andre søkte sitt eget, ikke det som hører Kristus til. De tenkte ikke bare på den felles nytte, det var ikke bare andres gagn som lå dem på hjerte. Og i Kol. 4, 10-11 nevner Paulus spesielt to brødre og sier: “iblant de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt meg en trøst”. Det hadde nok for en stor del den samme årsak som med Timoteus. De søkte ikke sitt eget. Så vi forstår at slike som har oppriktig omsorg og kun har det felles gagn for øye, er sjeldne perler.

I Ef. 5 leser vi om Jesus som ga seg selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft. Og i kap. 4 ser vi at han ga menneskene gaver, idet han ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Disse er altså gaver til menneskene. Og disse gaver til menigheten skal medvirke til at alle de hellige blir fullkommengjort til tjenestegjerning. Altså skulle alle de hellige utvikles til å bli gaver for menneskene. Gaver krever ikke, forlanger ikke, hersker ikke, har ingen posisjon å ta vare på. De er gitt og er nyttige for husbonden, rede til all god gjerning.

Jesus er kalt prest etter Melkisedeks vis. Noe av det mest betegnende ved Melkisedek var at han hadde forståelse for å falle inn med den rette tjeneste til rette tid. Hans kongeverdighet bestod av rettferdighet og fred, ikke av posisjon, men av liv. Hans tjeneste var bramfri og enkel. Om det han gjorde, kunne nok mange etterpå si: - Det var jo ganske enkelt, det kunne jo også jeg ha gjort! - Ja, men Melkisedek fikk nåde til å gjøre det, slik at det ble til velsignelse og nytte og satte uutslettelige spor etter seg. Det er noe som gjør dette. Det er ydmykheten og uselviskheten som drar en slik nåde til seg.

Tenk, rettferdighet og fred i én og samme person! Og derfor et liv som står både i rettferdighetens og fredens tjeneste. En tjeneste som etterlater både rettferdighet og fred. Ikke fred på bekostning av rettferdighet. Ikke rettferdighet på bekostning av fred.

Og hvem får nåde til det? Den som ikke søker sitt eget, men får Åndens åpenbarelse til felles gagn.