Legg vinn på formaningen

Legg vinn på formaningen

Når vi leser i Det nye testamente, leser vi mest om å formane. Det stemmer jo med den oppgave Paulus fikk da han skulle forkynne evangeliet. Det var å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære. Rom. 1, 5.

Det er svært mange misjonærer og predikanter som arbeider for å føre menneskene til tro på Gud, til tro på tegn og under, og til å tro på Jesus til syndenes forlatelse.

Det er mange som ved sin forkynnelse får vekkelse. Med vekkelse mener de at menneskene bøyer sine knær og ber om syndenes forlatelse. Da tenker de ikke på å gjøre dem til disipler, slik som Jesus gjorde når de var kommet til tro på ham.

Det første han sa til dem, var: “Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.” Joh. 8, 31-36. Det tålte de ikke å høre. De trodde ikke at de var treller, men Jesus forklarte dem at hver den som gjør synd, er syndens trell. “Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.” De fikk ikke nåde til å tro - de tok stener opp for å stene ham.

Paulus skriver: “Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn.” Det viser seg at det er ikke mange som elsker Gud og hater synden. Når de er kommet til tro på syndenes forlatelse, vil de heller høre at Gud nå ser dem i Jesu blod som fullkomne. Når de kommer inn på et møte hvor de får høre formaninger, da går de ut og sier: - Her er det bare trelldom, det er ingen kjærlighet. - Slike har ikke det himmelske kall som Jesus kom med. Hebr. 2, 10-18 og 3, 1.

Det vi er utvalgt til før verdens grunnvoll ble lagt, er at vi skal være hellige og ulastelige for hans åsyn, “idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd.” Ef. 1, 4-6.

Leser vi videre, ser vi den herlighet Gud har for oss. Det er lett å tro på syndenes forlatelse. Men hvis vi kommer til troens lydighet, da opplever vi også den herlighet Gud har kalt oss til.