Til gagn og glede

Til gagn og glede

“Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort, for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder, men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.” Joh. 16, 7.

Da Jesus gikk sammen med sine disipler her nede, fikk han ikke gjort så mye med dem. Det kom tanker opp i dem om hvem som var den største. Det var langt fra tanker som hørte hjemme blant de ydmyke.

Men fra pinsefestens dag, da Jesus satt ved sin himmelske Fars trone som vår forløper, talsmann, yppersteprest, mellommann og forbeder, kunne disiplene bli Guds medarbeidere på høy og hellig grunn, til gagn og glede i ydmykhet og troskap. Deres tanker og veier kunne forenes med Guds tanker og veier i det himmelske.

“For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre, for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg formaner eder derfor: Bli mine etterfølgere! Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, for at han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.” 1. Kor. 4, 15-17.

Alle disse veier i Kristus er forenet i den ene vei som er veien, sannheten og livet. Det er veien i kjærlighet og offer, til gagn og glede for flest mulig. I denne offervillighet er det ikke så lett å finne fram til de mest trengende, men det er noe som heter “kjærlighetens risiko”, og Gud ser til hjertelaget.

I 2. Krøn. 29, 27 står det at “på samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene å lyde”. Gud elsker en glad giver. Offerglede og takksigelse hører sammen. I Ef. 5, 18-20 står det: “... bli fylt av Ånden, så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter, og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.”

I Makedonias menigheter ofret de seg til stort gagn og stor glede: “Enda de var hardt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på oppriktig kjærlighet. For etter evne ga de, det vitner jeg, ja over evne, av egen drift.” 2. Kor. 8, 2-3. De ga seg selv først til Herren. V. 5. Her var det kjærlighetens risiko med Guds velsignelse. Her ser vi den store motsetning til alle selvets krav. De var selv ofret og levde for andre til gagn og glede.

“Enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse! For Kristus levde heller ikke seg selv til behag”. Rom. 15, 2-3.

Mange vil ha del i livet, men de vil ikke inn på den eneste sanne vei som fører dit.

Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen utenom denne vei. Joh. 14, 6.

Det er korsveien, offerveien, lidelsesveien, men også herlighetsveien forenet i den ene vei, Jesus Kristus.