Vend øret til meg, du min menighet

Vend øret til meg, du min menighet

Denne inntrengende formaning var nødvendig for Israels menighet, og er enn mer nødvendig i dag. Israel skulle være en herlighet på jorden ved de lover og bud Herren hadde gitt dem. «For lov skal gå ut fra meg, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.»

«Hør på meg, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte!»

Til slike ører kunne Gud tale om det store og herlige han ville gjøre. Men deres ører måtte være vendt til hans røst. Mitt folk, min menighet, sier Herren. De skulle ta vare på sitt høye kall de hadde som Abrahams og Saras etterkommere. «Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder!» V. 2.

Hedningene hadde ikke forutsetning for å vende sine ører til Herren for å høre. De var utenfor paktene og løftene. Men til Israels ører kunne Herren tale. De hadde lovene i sitt hjerte, men det hjalp ikke dersom de ikke vendte sitt hjerte til å høre og gjøre.

Gud ville trøste sitt folk ved å gjøre ørkenen lik Eden og dets øde mark lik Herrens have, fryd og glede skulle finnes der, takksigelse og lovsang. V. 3.

Nå i den nye pakt med alle dens løfter gjelder det å høre hva Herren skal gjøre i sin menighet. Den skal bli ferdigdannet som en brud for sin brudgom.

Jesus begynte med å høre som disipler hørte og å gjøre. Israel skulle være befestet i sitt høye kall som de hadde ved at de var født av Abraham og Sara.

Vi er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. Åp. 14, 4. Alle de syv menigheter i Åpenbaringen hadde åndelige ører, men de ble vekket opp til å høre hva Ånden hadde å si til menigheten.

Menigheten skal ferdigdannes som Kristi brud. Den skal fremstilles i herlighet uten plett eller rynke eller noe slikt, men være hellig og ulastelig. Ef. 5, 27.

I dette arbeid har Kristus satt apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, for at de hellige kan bli fullkommengjort til tjeneste gjerning, til Kristi legemes oppbyggelse.