Jesus som borgsmann

Jesus som borgsmann

«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.» Hebr. 4, 14—16.

«For hver yppersteprest tas iblant mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, for å frembære både gaver og slaktoffer for synder, som en som kan bære over med de vankundige og villfarende, fordi han også selv er skrøpelighet underlagt, og for dens skyld må frembære syndoffer, som for folket, så og for seg selv.» Hebr. 5, 1—3.

Jesus fikk prøve den skrøpelighet menneskene har i sitt kjøds dager, og den som lever etter kjødet, må dø. Rom. 8,13. For at Jesus ikke skulle komme inn i den døden, har han med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. Hebr. 5.

Alle disse offer som han brakte i sitt kjøds dager, var for at han skulle være uten synd. Han lærte lydighet i stedet for å synde. Den nye pakt med Gud, som Jesus er borgsmann for, er: «Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg, brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 5—10.

Da Jesus døde, var han syndofferet for oss. «For I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam.» 1. Pet. 1, 18—19 og 17. vers. Derfor er han blitt en borgsmann for en bedre pakt, og med et bedre håp kan vi nærme oss til Gud. «Og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» Hebr. 7, 25.