Et fast håp

Et fast håp

«Og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.» 2. Kor. 1, 7.

Paulus kunne stå fast ved sitt håp, da han visste at håpets og all trøsts Gud stod bak lidelsene med håp og trøst i rikelig mål.

Det er nødvendig å ha et fast håp for seg selv og for dem en skal hjelpe. Ingen av dem må kjenne noen svakhet eller tvil om at det skal lykkes å komme gjennom alle slags lidelser og trengsler til Guds ære.

Det var vanskelig å finne mer trøstens ord i lidelsen enn disse: «Og vårt håp om eder er fast».

Abraham hadde en fast og levende tro der all menneskefornuft var stoppet opp. Ved troen arvet han alle løftene til Guds mangfoldige velsignelser.

Troen regner motgangens dag for medgangens dag, fordi det er frelsens dag. Er ikke troen fast forenet med et levende håp, så kastes vi hit og dit av våre bedragerske følelser i uro og bekymring.

Treghet og likegyldighet finnes ikke i troen. I troen skal vi løpe i den kamp som beseirer alt det som vil hindre oss i å nå fram til det håp som vi ser hen til med glede.

Hvor godt og trygt det er å leve i denne onde verden med et godt og oppriktig hjerte og med Guds velbehag over seg. Intet i mørket kan beseire lyset og lysets våpen. Ved lyset blir vi utfridd fra mørkets makt og tankelivets onde sirkel. De som søker lykken ved narkotika og alkohol, kommer inn i den største ulykke for seg selv og dem som de omgås. De går inn i det uhyggeligste mørke og en dyp fortvilelse. De har ikke noe fast å holde seg til.

Har vi fått det levende håp i Kristus Jesus, så må vi holde fast på det, og gå fram med stor frimodighet og glede.

«Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft.» Rom. 15, 13.

Takknemligheten ved å ha fått dette levende håp må være inderlig og stor.

«Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand, men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nå og til evig tid! Amen!» 2. Pet. 3, 17—18.