Forlikelsens tjeneste

Forlikelsens tjeneste

Ja, det er vel den viktigste og herligste tjeneste vi kan komme inn i. 2. Kor. 5, 17—20. Det er bare som nye mennesker, som selv er forlikt med Gud, at vi kan ha denne tjeneste.

Over hele jorden er mennesker uforlikt med hverandre. Det er det harde og kalde klima som råder. Kjærligheten er blitt kald hos de fleste.

Alt det nye, gode og fredfulle er av Gud, som forlikte oss med seg selv ved Kristus, og ga oss forlikelsens tjeneste, «fordi Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss, vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» Ja, slik fullmakt har vi som nye skapninger i Kristus. Jesus har kjøpt hele verden med sitt dyre blod, og han støter ingen bort som kommer til ham. Han vil ikke tilregne noen deres synd dersom de kommer og vil la seg forlike med Gud i Kristus.

Vi kan ikke som nye mennesker forlike oss med det gamle menneske med alle dets gamle og dårlige gjerninger, men vi kan som sendebud i Kristi sted formane: «La eder forlike med Gud.» Tenk hvor stort at et menneske som har levd i alle slags synder, kan få tilgivelse og bli forlikt med Gud og få del i hans store herlighet.

Kan det lykkes for oss ved forlikelsens tjeneste å redde ett eller flere ekteskap fra å gå i oppløsning, så har vi ikke levd forgjeves. Kanskje vi derved redder store slekter.

«For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt.» Rom. 5, 10.

Har vi forlikt oss med Gud, så har vi fred med Gud, men vi har ikke dermed all den fred som bor i Gud, eller den visdom, rettferdighet, kjærlighet og godhet som bor i ham. Det er en rikdoms fylde som vi får del i, alt etter som vår hunger og trang er. «Og min Gud skal etter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.» Fil. 4, 19. Det er en videre og dypere frelse som varer hele livet ut. Vi går inn til en velsignet hvile og fred i alt det som møter oss.

«Og han er hodet for legemet, som er menigheten, han som er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alle deler skulle være den ypperste, for det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham, og ved ham å forlike alle ting med seg, idet han gjorde fred ved hans korses blod, — ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.» Kol. 1, 18—20.

Jesus kom som den første av brødrene, for å gjøre Guds vilje til fullkommenhet på jorden som den skjedde i himmelen. I denne vilje ville Gud forlike alle mennesker med seg selv i Kristus Jesus. I denne vilje ville Jesus ha brødre, med seg selv som hode, i ett legeme. Han ville ha brødre som han kunne dele den evige arv og herlighet med.

Alle før Jesus var kommet inn under syndens og dødens lov, men Jesus gjorde alltid sin himmelske Fars vilje og vandret etter livets Ånds lover.

I denne vilje kan vi nå forlikes i ett legeme ved korsets ord. Ved kjødets selviske vilje kan det aldri bli enhet og samfunn. Der er det strid i alle retninger, og det blir aldri fred.

Men som nye mennesker kan vi alle forlikes «i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.»

«Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved, for ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk.» Ef. 2, 17—19.

«Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss, vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» 2. Kor. 5, 20.

Paulus var en voldsmann og forbryter, men ble forlikt med Gud i Kristus, slik at han ble en av de aller største Guds menn som har vært på jorden. Ananias var i forlikelsens tjeneste som en Jesu disippel, og han ble brukt til å vise Saulus den rette vei.

Vi kan med frimodighet i troens ånd vise fram den største herlighet for ulykkelige og fredløse personer: «Forlik deg nå med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times deg.» Job 22, 21.