Vinne mennesker

Vinne mennesker

«Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker . . .» 2. Kor. 5, 11.

Paulus visste at Jesus hadde løskjøpt hvert menneske fra synden med sitt dyre blod, og i stor kjærlighet søkte han å vinne menneskenes hjerter for Kristus. I dette arbeidet tenkte han overhodet ikke på sitt eget gagn. Han etterfulgte Jesus som ga sitt liv for oss, mens vi ennå var syndere. Han voktet den Guds hjord som Jesus hadde vunnet seg ved sitt dyre blod. Ap.gj. 20, 28. Han ville ikke være til anstøt for noen som Jesus hadde gitt sitt liv for.

Han kunne avlegge det veldige, personlige vitnesbyrd at ingen hadde han gjort noen urett. Ingen hadde han ødelagt eller gått for nær. 2. Kor. 7, 2. Paulus kunne si i kjærlighetens og fryktens ånd: «Bli mine etterfølgere». 1. Kor. 4, 16. Kan vi ta denne formaning til vårt hjerte, så vil vårt liv bli rikt til Guds ære. Paulus, Silvanus og Timoteus smeltet tessalonikernes hjerter ved å være milde iblant dem, likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst. «Således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» 1. Tess. 2, 7—8. Her ser vi den beste måte å vinne menneskers hjerter for Kristus. «For Kristi kjærlighet tvinger oss,» sa Paulus. 2. Kor. 5, 14.

Har en mor og far vunnet barnas hjerter ved kjærlighet og godhet, så kan et bedrøvet blikk virke mer tuktende enn annen straff. Denne godhet vil virke frykt for å gjøre sine gode og omsorgsfulle foreldre imot. Kommer de for en tid bort fra Kristus og menigheten, så vil de i sin samvittighet kjenne en sviende tukt som kan drive dem tilbake.

I verden får de oppleve det harde og kalde, men i den tukt de kjenner i sin samvittighet, er det nåde og miskunnhet. «For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» Tit. 2, 11—13.

Bare i det liv vil våre barn kjenne seg velsignet og trygge. I dette salige håp blir en aldri til skamme. Her er livet og lyset til evig tid, og vi skal aldri i evighet dø.

Jesus ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. Det er alvorlig når en ser at djevelen får tak på ens barn, og en må da gjøre som Paulus skriver til Titus: «Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte deg!» K. 2, 15.

Her må vi se alvoret ved liv eller død, himmel eller helvete. Her må vi kjenne frykten, så vi kan vinne våre egne og alle mennesker som Jesus har kjøpt seg med sitt dyre blod. Her må vi vise godhet og strenghet i et levende håp om at det skal lykkes. Ved Guds nåde skal vårt arbeid i Herren ikke være unyttig. 1. Kor. 15, 58.

I denne troens kamp skal vi lære enn mer å kjenne tålmodets og trøstens Gud, Rom. 15, 5, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med oss. 2. Kor. 13, 11.