En åpen dør

En åpen dør

«For en stor og virksom dør er opplatt for meg . . .» 1. Kor. 16, 9. «Og bed også for oss at Gud må opplate oss en dør for ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet . . .» Kol. 4, 3.

Ja, slik hadde Paulus det i sin store og omfattende tjeneste for evangeliet. Dører ble åpnet for evangeliet, og Paulus benyttet anledningene. Men dette gjelder ikke bare tjenesten på «misjonsmarken» der ute. Vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem. Ef. 2, 10. Det er derfor alltid en åpen dør vi kan gå gjennom. En mor der hjemme med sine barn har alltid en åpen dør til barnehjertene. Barnehjertene er åpne dører for Ordet. En familiefar, ja, hver bror og søster møter i sine daglige forhold i hjem, menighet og ellers mange åpne dører, ferdiglagte gjerninger. Ser vi dem? Eller ville vi helst se andre dører åpnes enn dem som Gud har åpnet for oss?

Det nytter ikke å ville tvinge seg gjennom dører som Gud ikke har åpnet. Israel skulle ikke ofre på selvvalgte steder, men på det sted Herren hadde utpekt.

Av Rom. 12,2 forstår vi at det ikke er så selvsagt at vi forstår oss på Guds vilje i forholdene: «. . . så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» Alle mennesker har noe forståelse av hva som er riktig og galt. Særlig når det gjelder andre, kan en med skarpt øye se hva som er skjevt og galt og hva som burde ha vært gjort annerledes. Dette er galt, sier man, og slik og slik er riktig. Men det kan være et hav av bitterhet og anklage i slik tale, midt i det at en forstår å bedømme hva som er riktig og galt. — Noe helt annet er: «prøve hva som er Guds vilje: det gode . . .» Her er inngangsdøren. Det gode! Allerede her er det fritt for ondskap, bitterhet og anklage. Det er ingen bebreidelse og krav her. Og enda mindre når det også skal være velbehagelig! Og fullkomment!

Skal vi kunne være i stand til å prøve hva som er Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje, må en fornyelse av sinnet finne sted: «bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve . . .» En må altså tenke annerledes enn mennesker vanligvis gjør. En må tenke slik som det står i vers 3: «. . . at han ikke skal tenke høyere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig.» Det er høye tanker som gjør at en ikke finner den åpne døren i forholdene. «En vid dør for virkningsfull tjeneste er åpnet for meg,» lyder en oversettelse av 1. Kor. 16, 9. Er vi innstilt på å tjene, vil vi finne denne dør nettopp i de forhold vi står. Høye tanker gjør at vi overser den og forspiller de kostbare anledninger.

«For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.» 1. Kor. 4, 2. Enten husholdningen er stor eller liten, enten den åpne dør er hjemme eller borte, det er troskapen det kommer an på. Her har vi alle, uansett i hvilket forhold vi står, de samme muligheter.