Jesu død

Jesu død

«For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.» Rom. 6, 10.

«Sin død», er Jesu soningsdød, 1. Joh. 2, 1—2. Den død han led i sine kjøds dager, 1. Pet. 3, 18, hvetekorndøden, Joh. 12, 24, er gudsfryktens store hemmelighet. 1. Tim. 3, 16. Formaningen i Rom. 6, 11: «Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus», er en formaning til disippelen om å dø som hvetekorn, døde legemets gjerninger ved Ånden, Rom. 8,13, og få sin frukt til helliggjørelse. Rom. 6, 22. Det er den visdom som Paulus forkynte som en hemmelighet for de fullkomne, og som er bestemt til vår herlighet. 1. Kor. 2, 6—7.

En må gå forbi barnelærdommen om Kristus, Hebr. 6, 1, for å bli et hvetekorn som kan legges i jorden og dø. Ved dåpen har disippelen inngått en pakt om «død», Rom. 6, 3. Når en akter seg korsfestet med Kristus, besegles denne pakten. En er blitt lem på Kristi legeme, og hvetekornlivet kan begynne.

Jesus er begynner og fullender av døden over synden i kjødet. Rom. 8, 3 og Kol. 2, 14—15. Ved at Jesus led døden i kjødet og ble levendegjort i ånden, ble en død over hele den menneskelige natur fullbrakt. Liv og uforgjengelighet er brakt fram for lyset, og mørkets makter er for evig beseiret. 2. Tim. 1, 10. Jesus har gått alle skritt på den nye og levende vei. Han er prøvd i alt i likhet med oss, og kan fullkomment styrke og hjelpe alle som kommer etter. Hebr. 4, 15.

Døden i «legemet», hvetekornlivet, er skjult for de fleste. At det må lides i kjødet, og at det er noe som heter Kristi lidelsessamfunn, er et skjult evangelium. I Jesu soningsdød har de religiøse tilgivelse og en tilregnet rettferdighet. Men de har intet syn for at det skal et personlig hvetekornliv til for å få del i helliggjørelse. De kan bli frelst og komme på den nye jord. Men Guds arving og Kristi medarving kan vi bare bli såfremt vi lider med ham. Rom. 8, 17. Formaningen til å akte seg som død for synden, men levende for Gud er liflige ord for den gudfryktige, men for de religiøse som er fiender av Kristi kors, Fil. 3, 18, blir det å lide i kjødet, 1. Pet. 4, 1, aktet for trelldom.

Jesus er ferdig med «sin død» — all Guds nidkjærhet er tilfredsstillet. Nå er det disippelens tur til å legges i jorden og dø — stykkevis fordømme synden i kjødet. Fristelser og lidelser i kjødet må en ha inntil enden. Dette er disippelens hvetekorndød i Mesterens fotspor. Ved troskap i dette skjulte liv salves vi med gledens olje. Hebr. 1, 9. Det blir utvikling og vekst, og vi dannes etter Jesu bilde.

I troens lydighet fullførte Jesus sin død, fra han trådte inn i verden og til han utåndet på Golgata. Da var det tilveiebrakt en soning for all verdens synd, og en ny og levende vei innviet gjennom forhenget, det er hans kjød. Lovet være Gud for hans mektige verk i Kristus Jesus!