Ditt innvortes menneske

mai 1988

Ditt innvortes menneske

Ef. 3, 14—21

«. . . at han etter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at I kan fylles til all Guds fylde.»

Vi ser av dette at vi må styrkes i vårt innvortes menneske for å bli rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Livets trengsler og vanskeligheter kommer over vårt utvortes menneske, og det virker på vårt innvortes menneske. Det gjør at menneskene faller ut av kjærligheten, de kan ikke bære det, og de får imot hverandre. Eller de mister motet, blir deprimert og ofte innesluttet. Dette virker igjen på vårt utvortes menneske, så alt blir enda verre. Slik kommer man inn i en ond sirkel.

Grunnen til dette er at de har glemt Jesu ord: mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Det er det utvortes menneske som lever av brød. Gud dannet mennesket av jordens muld, derfor må man oppholde legemet ved det som vokser opp av jorden. Gud blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. 1. Mos. 2,7. Ånd og sjel er det innvortes menneske. Det kom fra Gud. Det må næres ved Guds ord. Glemmer du det, kan du ikke bære det som kommer over deg av trengsler, og det onde får makt over deg. Derfor hører vi stadig krav og klager fra menneskene. En kan høre at de ikke er lykkelige. Det er mangel på næring for det innvortes menneske.

«. . . idet du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt.» 1. Tim. 4, 6. Og vi leser: «Og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, duelig til all god gjerning.» 2. Tim. 3, 15—17. «Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Rom. 8, 28—29.

Vi ser her at dette blir næring for vårt innvortes menneske. Vi får lys over og forståelse av hvordan vi skal løse alle problemer, slik at alle ting tjener oss til det gode. Da brytes vi ikke ned ved alle de trengsler som møter vårt utvortes menneske. Les 2. Kor. 4, 7—11. «For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, såsom vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige, for det synlige er timelig, men det usynlige evig.» V. 16—18.

Vi leste i Efeserbrevet at hvis vi blir grunnfestet i kjærlighet, kan vi fylles til hele Guds fylde. «Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss.» Betingelsen er at vi elsker Gud, og at vi blir i kjærligheten. Ved denne næring blir alle ting oss til glede. Leser vi Jak. 1, 2—6, og 1. Pet. 4, 12—13, blir vi overbevist om Guds styrelse og frelse. Da brytes vi ikke ned av det som rammer vårt utvortes menneske, men fornyes i det innvortes menneske, som har sin lyst i Guds lov. Rom. 7,22.