Hundreårsminne, EA.: Vår dyrebare bror

Vår dyrebare bror

Han traff br. Johan O. Smith i 1908, og fikk da lys over å følge Jesus på den nye og levende vei som han har innvidd oss. Hebr. 10, 19—20. Han ble grepet av Kristus og aktet alt for skarn imot kunnskapen om Kristus Jesus, vår Herre. I troskap mot ham forkynte han evangeliet med stor kraft og nidkjærhet, uten å tenke på å tekkes mennesker. Han kunne gjøre Jesu ord til sine: «Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Matt. 11,6. Vi er mange, i mange land jorden rundt, som er blitt lykkelige fordi vi ikke tok anstøt av ham, av den sannhet i Kristus Jesus som han forkynte oss.

Da br. Johan O. Smith fikk åpenbaring om Jesus åpenbart i kjød, slik vi leser i Rom. 1, 1—5, kunne han ved Guds nåde legge grunnvoll som en vis byggmester, og bygge opp en menighet som Kristi legeme, et legeme som ikke kan splittes. 1. Kor. 3, 10. Ef. 4, 12—16. I dette arbeid ble br. Aslaksen en veldig og trofast medarbeider helt til sin død.

Br. Aslaksen trådte fram for offentligheten, og averterte emner om forskjellige treffende, daglige vanskeligheter som menneskene led under. Han satte spørsmålet: Hvordan skal du få seier? Og svaret: På korset! — Dette vakte jo oppsikt, og lokalene vi leide ble fulle. Han ble i en dagsavis kalt for «Mannen på korset». Mange mennesker ble hjulpet, men mange ble også motstandere og tok anstøt. Br. J. O. Smith var mer i bakgrunnen og holdt bibeltimer. Det var underlig hvordan to så forskjellige brødre kunne arbeide sammen som en enhet. Det var også et bevis på hvordan det de forkynte, virket i praksis.

Br. Smith skriver til br. Aslaksen den 20. april 1926: «Kjære bror i Herren, E. Aslaksen! Fred. Hjertelig takk for dine to brev fra Brevik og ett fra Sandefjord. Det gleder meg meget at Herrens gjerning har fremgang ved din hånd, og jeg håper dette skal vedvare så lenge du lever. Dersom min ros er noen virkelig ros fra Herren, da vil jeg gi deg den ros at du i alle dager i ditt forhold til meg og menigheten har utvist et særdeles rosverdig eksempel. Dette har i mine kamper ofte vært meg en stor trøst. Som du har sådd et godt eksempel, vil jeg be Gud å gi deg en rik høst av sjeler som i sitt forhold til deg utviser det samme eksempel på trofasthet og kjærlighet.»

Nå er begge hjemme hos Herren, og vi har opplevd at Smiths bønn ble hørt. Etter br. Smiths død arbeidet br. Aslaksen i stor troskap og bygget opp menigheten sammen med oss andre utenfor leiren, Hebr. 13,13, ubesmittet av den religiøse vantro og organisering.

Sammen med flere brødre reiste han rundt i Europa i mange år og bygget opp menigheter som Kristi legeme. Siste sommeren han levde, reiste han til Tyrkia og skilte ut en flokk troende. Der er det idag en trofast menighet.

Nå fortsetter menigheten å bli bygget i mange land rundt om på jorden. I alle disse mer enn 80 år har vi aldri opplevd splittelse.

Det samles nå ca. 6000 mennesker til våre sommerstevner på Brunstad, og det er frihet for alle til å tale, slik som tiden tillater det. Vi føler etter hvert stevne at dette er det beste stevne vi har hatt. Det er oppfyllelsen av 1. Joh. 2, 7—8. Og vi er fullvisse på at det vil fortsette slik til opprykkelsen Ef. 5, 25—27. Gud være takk for den nåde som er over oss i denne tiden som ugudeligheten tiltar så kraftig.

Den siste reisen br. Aslaksen gjorde, var til Stavanger. Han var også andre steder like før. Over alt talte han om ydmykhet, som er den jordbunn alle dyder vokser fram av. Disse talene er samlet i bokform og er verdifulle å lese.

Da han kom hjem fra Stavanger, ble han svakere og svakere, og sovnet stille og fredelig inn. Den store Guds mann hadde fullendt løpet, bevart troen, og rettferdighetens krans lå rede for ham. 2. Tim. 4, 8.

«Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain, ved dem fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver, og ved den taler han ennu etter sin død.» Hebr. 11, 4.

Slik er det også blitt med vår kjære bror Elias Aslaksen. Han har skrevet så mange stykker til «Skjulte Skatter» at han har hatt et stykke i nesten alle nr. inntil nå, og enda er det mange stykker som venter på å komme inn. Hans taler var så direkte og klare at han fremdeles ofte blir sitert på våre møter. Han stadfestet evangeliet med sitt liv, og vi er mange som følger etter.