Guds veldige hånd

Guds veldige hånd

Ved Guds veldige høyre hånd sitter Jesus etter å ha vært ført ved denne mektige hånd hele veien fram til tronen. Han hadde ydmyket seg under denne hånd i smått og stort. Han lot seg lede og danne hele veien etter det som var skrevet i bokrullen. Profetene så i detalj hvorledes det gikk med Jesus i det ytre, men det indre liv ble først åpenbart ved apostlene. I ydmykhet og saktmodighet bøyde Jesus seg under det han hørte av sin Far. Her fant han hvile, og fram til denne velsignede hvile ville han lede alle som led av det som var tungt og byrdefullt. Veien fram til denne hvile og fred var å lære saktmodighet og ydmykhet av hjertet. Matt. 11, 28—30.

«Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan opphøye eder i sin tid, og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.» 1. Pet. 5, 6—7.

Det kommer en herlig opphøyelsens tid for alle dem som har bøyd seg under denne veldige hånd i fornedrelsens og nådens tid. De har trodd på Rom. 8, 28 om at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, og på 1. Kor. 10, 13 om at ingen fristelse skal bli for stor. —

Men det kommer også en fornedrelsens og dommens dag, da Gud skal rekke ut sin veldige hånd, og alle stolte øyne skal bli ydmyket og bøyet. «For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høyt og over alt opphøyet, så det blir ydmyket.» Es. 2, 11—12.

Bak denne Guds veldige hånd er det et godt og varmt hjerte fullt av godhet og omsorg og den fullkomne visdom. «Ja, han elsker sitt folk, alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.» 5. Mos. 33, 3. Alle de hellige har god plass i hans hånd, og de syv øyne som er som ildfakler, ser alt til det beste for sine hellige. Han har en plan med alt som skjer i deres liv, og han fostrer og danner dem både ved tukt og trøst.

I Sal. 89, 20 står det en profeti om Jesus at det er nedlagt hjelp hos en helt, og i Es. 63, 1 i tysk overs., at han er en mester til å hjelpe. Det er nå om å gjøre at vi kan motta mest mulig hjelp ved den utstrakte hånd. Jesus ble selv fristet forat vi skulle få hjelp når vi blir fristet. Hebr. 2, 18. Nå kan vi med frimodighet trede fram for nådens trone og få miskunn og nåde til hjelp i rette tid. Hebr. 4, 16. Denne hjelp fører oss fram til et bedre håp og til en større frelse enn den de kunne oppnå i den gamle pakt.

Fordi Jesus i ydmykhet og lydighet fornedret seg selv helt inntil korsets død, så har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham et navn over alle navn, og i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden. Også de stolte og overmodige skal da bøye sine knær og erkjenne at den dom de får, er rettferdig. Fil. 2, 8—11. Vi skal alle få igjen det som er skjedd ved vårt legeme, enten godt eller ondt. 2. Kor. 5, 10.

Likesom det var en vei fram til Guds trone for Jesus, da han lot seg lede ved Faderens høyre hånd, så er veien også åpen for oss ved ydmykhet og troskap.

«Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Far på hans trone.» Åp. 3, 21.

«Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt, Herrens høyre hånd gjør storverk. Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk.» Sal. 118, 15—16.

«Du har en arm med velde, sterk er din hånd, opphøyet er din høyre hånd.» Sal. 89, 14.