Er Kristus blitt delt?

desember 1988

Er Kristus blitt delt?

1. Kor. 1, 10—13

«Hellige Fader! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de må være ett, likesom vi!» Joh. 17, 11.

Vi vet at det er hundrevis av religiøse forsamlinger med forskjellige navn. Når en gruppe går ut av en forsamling, må de finne et godt, bibelsk navn. Det er ikke lett, for det er mange om dem. Når de samles, da samler de folk til det navnet og til den bestemte lære de forfekter. Alle disse påstår at de har den bibelske lære.

Vi forstår at det ikke kan være mange forskjellige slags lærer i Bibelen. Jesus lover ikke å være midt iblant dem som samles i disse forskjellige navn, men om det bare samles to eller tre i Jesu navn, da vil han være midt iblant dem.

«Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.» 1. Kor. 1, 10. Ja, slik er det i menigheten, som er Jesu legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Ef. 1, 22—23. Slik er det når Jesus er hode. Slik kan det aldri bli i et religiøst parti. Der er det spesielt én mann som ved hjelp av noen få andre regjerer det hele. 3. Joh. 9.

Hva kommer det av at det er et slikt virvar? Det kommer av at de ikke forkynner evangeliet. De forkynner syndenes forlatelse ved Jesu blod, men ikke den rettferdiggjørelsen som de ikke kunne få under loven, men som de kan komme til ved troen på Jesus Kristus. Ap.gj. 13,38—39. De forkynner at Jesus bar våre synder opp på treet, men ikke for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten. 1. Pet. 2, 24.

De tar imot Jesus som syndoffer, men ikke som Herre. Kol. 2, 6—7. De forkynner at vi er forlikt med Gud ved hans Sønns død, men ikke den meget mere frelse ved hans liv. Rom. 5, 10. Jesus stod jo opp igjen for å være Herre. Rom. 14, 9. Det er ved Jesus som Herre vi får del i evangeliet. De taler om Jesus som var sin Fader lydig i alle deler, men de tror ikke at lydighet hører med til evangeliet. De regner med at lydighet bare hører loven til. Hebr. 5, 9.

Vi vet at Paulus var utvalgt til å forkynne evangeliet, men få vet at han da «fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære.» Rom. 1, 5. I alle partier er de ett i å forkynne syndenes forlatelse, men i vårt kall til å vandre i Jesu fotspor, han som ikke gjorde synd, er de langt ifra enige. 1. Pet. 2, 21—22. Derfor er det alle disse partier og all forførelse.

«Og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Hebr. 5, 8—10. Bare ved lydighet kommer vi i forbindelse med Jesus som Herre og hode. Og bare da kan han føye oss sammen til ett legeme med mange lemmer som tjener hverandre. Ef. 4, 15—16. Mange lemmer — men ett legeme. 1. Kor. 12, 12—14.