Kjøpelysten

Dette er en av de alminneligste, syndige lyster hos de troende. De aller verste kjøper til og med for penger som de ikke eier! Dette er etter Guds lover kriminelt, selv om det i alminnelighet ikke regnes for å være det.

Vanligvis regner de troende med at de er på rett vei når de kjøper det de har lyst til, bare de har tjent eller fått pengene på ærlig vis.

Ved denne tankegang hopper de aldeles over hovedloven i Guds rike, nemlig kjærlighetens lov!!!

Denne lov, sammen med nøysomhetens lov, tilsier oss på det mest bestemte å kjøpe minst mulig til oss selv, for derved å få mest mulig til andre og til Guds rikes utbredelse blant menneskene, både blant ufrelste og blant troende.

Her passer et dødsens alvorlig ord ekstra godt, nemlig: «. . . den som lever etter sine lyster, er levende død.» 1. Tim. 5, 6. Og når man er død, er det jo ikke til å undres over at man er blind for selve kjærlighetens lov!

Skriften taler sitt tydelige språk, og uttrykker det på flere måter, f.eks: «. . . når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» 1. Tim. 6, 8.

Hvor usigelig langt borte de aller, aller fleste er fra å nøyes med svært lite!!! På fransk står det her ikke klær i flertall, men kledning i entall! — Og istedet for «dermed la oss nøye», står det: «det er tilstrekkelig for oss».

Dette ble jo sagt til folk som bodde i varmere strøk enn vi gjør i Norge, så her passer det jo med noe mer grunnet vinterkulden.

Men hele saken er kort og godt denne:

Nøysomhet er og blir nøysomhet hvor i verden vi befinner oss, og kjærlighet til våre medmennesker er og blir kjærlighet alle vegne. —

Enhver bortforklaring er av det onde!

Motto: Minst mulig til oss selv! Mest mulig til andre!