Læreren til rettferdighet
«Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet, og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først!» Joel 2, 23—24.
Velsignelse og orden kommer i forbindelse med rettferdighet. Tusenårsriket blir et rettferdighetsrike i stor velsignelse, hvor alt godt blir gjenopprettet. Før ødela vrimleren, slikkeren, skaveren og gnageren alt. Men når de tok imot læreren til rettferdighet, da ble treskeplassene fulle av korn, og persekarene fløt over av most og olje.
I den gamle pakt trengte de å lære rettferdighet på begynnerstadiet, og likeså i den nye pakt. I den nye pakt er det Jesus Kristus, den rettferdige, som ved sin Ånd vil lære oss hva Guds rike består i: rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Vi har ikke noe av dette i oss selv. «Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke én.» Rom. 3, 10. Alt må læres, og lykkelige er de som fra begynnelsen av hungrer og tørster etter rettferdighet. Matt. 5, 6.
«Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!» 2. Tim. 2, 19. «Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.» Sal. 119, 142. Alt som bygges opp på rettferdighetens grunnvoll, er fast og evig. «Syv ganger om dagen har jeg prist deg for din rettferdighets lover. Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» V. 164—165. Det er bare det som er rettferdig og sant, som vi får med oss inn i Guds rike. «For den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid.» 2. Joh. 2.
Den nye pakts tjeneste er herlighetens og rettferdighetens tjeneste. Det som frembringes ved denne tjeneste, er evig og herlig. Paulus gledet seg ved denne tjeneste, og gikk fram med stor frimodighet. 2. Kor. 3, 11—12.
«Du elsket rettferd og hatet urett, derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.» Hebr. 1, 9. Det er bare i samsvar med rettferdighetens lover vi salves med gledens olje.
Paulus formante den unge gudfryktige mann, Timoteus, til å fly ungdommens lyster, og jage etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte. 2. Tim. 2, 22.
Det har stor betydning at man så fort som mulig kommer inn i et løp sammen med dem som har et rent hjerte. Har man ikke et rent hjerte, kan man ikke løpe i rettferdighet og de andre Kristi dyder. Her bør alle de unge se til at de ikke blir liggende etter i løpet. Livet er kort og tiden verdifull.
Rettferdighet er den dyd som står mest omtalt i Skriften, og den griper inn i alt hva vi sier og gjør. Så lenge vi lever, trenger vi å lære rettferdighet. Det første vi lærer, er å gjøre opp gamle saker. Vi lærer hvordan vi skal omgås hverandre i rettferdighet ved den nåde Gud gir oss. Vi lærer ordholdenhet, og hvordan vi skal bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden. Vi lærer å gå under hverandre for å tjene hverandre, og i broderskapet elske hverandre inderlig av hjertet. Vår læremester i rettferdighet vil undervise oss til å bli som han selv. Om veien går gjennom lidelser og trengsler, så er endemålet å nå fram til den største herlighet sammen med Kristus og alle de hellige i de evige boliger.