Ustraffelig, ulastelig, uskyldig, lyteløs

Guds sønn og Menneskesønnen, Jesus Kristus, vår herre og mester, var ulastelig og uskyldig, og som det uskyldige Guds lam han i sannhet var, ble han dømt til døden for gudsbespottelse, og ble således en soning for våre mangfoldige synder, og har derfor rett og makt til å forlate synder.

Dette er jo hva alle såkalt bekjennende kristne tror. Men når det gjelder oss, hvem er det da av all verdens titusener av «troende» som tror det Nye Testamentes tindrende klare og utvetydige ord om at vi er kalt til å bli hellige og ulastelige og ustraffelige og lyteløse, uten flekk eller rynke eller noe sådant, nå mens vi er her i utlendigheten???!!!

Nei! når det gjelder dette, da er de aller, aller fleste i aller høyeste grad ubibelske og vantro og blinde. Trass i at det Nye Testamente nesten ikke taler om noe annet enn nettopp denne forvandling og omskapning og helliggjørelse, og dette guddommelige, opphøyde endemål for vår tro og vårt liv, er de aller fleste ikke istand til å øyne det. De er slått med blindhet, så de er motstandere av denne store og herlige frelse.

For en ubeskrivelig sørgelig kjensgjerning! Ef. 1, 4—6, Kol. 1, 22—23, 28—29.