En levendegjort ånd
«Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.» Rom. 8, 10.
Det å få sin ånd levendegjort så en i opprykkelsen får et legeme likt med Jesu herlighetslegeme, det er vel det største og herligste en kan se fram til.
Ved omvendelse frelses menneskets ånd fra fortapelsen, men den levendegjøres ikke. Dette skjer først når legemet er satt inn i rettferdighetens tjeneste. Som treet faller til jorden slik blir det liggende, Pred. 11, 3, og om den ugudelige får nåde, så har han dermed ikke lært rettferdighet. Es. 26,10. Gud kan velsigne en med nådegaver og gode følelser, men ikke med en levendegjort ånd, for den må hver enkelt lide seg til.
Jesus sa til sine disipler at den kalk jeg drikker skal I drikke. Mark. 10, 39. Slikt kan bare sies til disipler som har oppgitt alt og ikke akter det for trelldom å lide i kjødet. 1. Pet. 4, 1. I troens lydighet går disippelen inn i Jesu lidelsessamfunn og tømmer lidelsens kalk. Rom. 1,5 og Fil. 3,10. Ånden blir da levendegjort, og legemet forløses fra synden i kjødet. Det er frelsen av legemet som foregår. Rom. 7, 23 og 8, 13. Legemet må være et tempel for Den Hellige Ånd for å kunne bli gjort likt med Jesu herlighetslegeme. Rom. 8, 11 og Fil. 3, 21.
Dette er en offerprestelig forvaltning av evangeliet. Rom. 15,16. En slik forvaltning finnes ikke blant de som ikke tror at Jesus etter kjødet er kommet av Davids ætt og gjennom dette har innvidd en ny og levende vei inn i helligdommen. Rom. 1,3 og Hebr. 10,20. Derfor er det å holde legemet dødt fremmede og uforståelige toner for slike mennesker.
De ser ingen herlighet i det å lide i kjødet. Det sies tvert imot blant slike religiøse at Johannes, som lå opp til Jesu bryst, og røveren, som ble frelst på korset, er like store i himmelen. Det var i kraft av en evig pakts blod Jesus ble reist opp fra de døde. Hebr. 13, 20. Disiplene må også ha del i denne pakts blod. Det er «ved» paktens blod en blir helliget. Hebr. 13, 12, og tvettet med rent vann. Hebr. 10, 22. Det er «i» paktens blod en går inn i helligdommen. Hebr. 10, 19. Hvis en venter å få et herlighetslegeme uten å gå igjennom en slik dødsprosess, så vil en bli stående utenfor, liksom de fem dårlige jomfruer. Mat. 25, 11—12.
Når legemet holdes dødt, så kan ånden levendegjøres. En vil da ikke bare få en tilregnet rettferdighet, men en får del i en personlig rettferdighet, som overgår de skriftlærdes. Mat. 5, 20 og 1. Joh. 2, 29. Nå kan «bergprekenen», som de religiøse sender til Sinai som ugjørlig, oppfylles. Dette er Guds visdom den skjulte som åpenbares for de fullkomne og som Gud har forut bestemt til vår herlighet. 1. Kor. 2, 6—7.
Jesus er den første som holdt legemet dødt. «Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden». 1. Pet. 3, 18. Jesus er sitt legemets frelser. Efs. 5, 23. Derfor skjer den samme død og livsutvikling i hans disipler.
Gud velsigner de trofaste i striden med gledens olje. Hebr. 1, 9. Når avslutningen blir et herlighetslegeme, så er troens strid verd all ens møye. Gud være takk for hans visdom og kunnskaps lys.