Flytt ikke de gamle grenseskjell

«Flytt ikke de gamle grenseskjell . . .

Som dine fedre har satt.» Ordspr. 22,28. Gud har satt skarpe grenser både i den gamle og nye pakt. Det har alltid straffet seg å overskride disse. Vi finner grensene skarpe mellom rett og urett — sannhet og løgn — ondt og godt — lys og mørke — troskap og svik — ydmykhet og hovmot — ringe tanker om seg selv og storaktighet og forfengelighet.

I disse grenser har Gud nedlagt velsignelse og forbannelse. Gud befalte Israel å hate det onde og elske det gode.

De falske profeter både i den gamle og nye pakt har søkt å utviske disse grenser til stor skade for seg selv og de som har latt seg lede av dem.

I den religiøse verden er det noe som heter generasjonskløft, og den blir stadig større. De eldre taler og synger om de gamle tiders vekkelser i stuene, og hvor det var utskillelse fra verden. De unge mener alt dette er gammeldags og de strekker seg ut mot den ånd som råder i verden både i sang, musikk og klesdrakt. Predikanter skyver forsamlingen langt forbi gudsordets grenser, og istedet for å bli beredt til å møte Kristus, så blir de beredt til å motta Antikrist, den lovløse. Gud selv vil sende kraftig villfarelse så de tror løgnen, fordi de ikke tar imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. 2. Tess. 2, 7—11. Kristi kors som Jesus vil vi skal bære daglig som hans etterfølgere, blir kastet til side, likeså Kristi vanære som er en stor rikdom.

I den levende Guds menighet forenes de unge og eldre i stadig sterkere grad i samme ånd og samme sinn i legemets vekst opp til Kristus som er hodet. Det er dette legeme som skal reises opp ved hans komme. «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham. For alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» 1. Joh. 2, 15—17.

Jesus sier i Joh. 5, 30: «For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Ved denne vilje var Jesus fullkomment adskilt fra all verdens herlighet som forgår, og var fullkomment forenet med den kommende verdens evige herlighet.

Her får vi prøve oss hvor vi har vår lyst og attrå! «For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.» Rom. 8, 6. Her må vi ha et grunnfestet sinn, så vi ikke vakler når prøver og fristelser kommer. Mellom den rike mann og Lasarus var det en dyp kløft, og vi må kjenne at vi alltid er på den rette side.

«Derfor gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, og jeg skal være eder en far, og I skal være meg sønner og døtre, sier Herren, den allmektige.» 2. Kor. 6, 17.