Hva betyr nåden for oss?

Hva betyr nåden for oss?

Nåden betyr at all min synd blir tilgitt når jeg bekjenner den. 1. Joh. 1, 9 og 2, 1—2. Nåden betyr også at jeg kan leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Rom. 5, 17. Jesus hadde den herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far, full av nåde og sannhet. Hva betydde det for ham? Det betydde at alle ting var mulig for ham. «Av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde, for loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» Joh. 1, 14—17.

Når vi har fått av den fylden, nåde over nåde, betyr det at vi først får nåde til tilgivelse for våre synder, og siden kraft til å lyde den sannhet Jesus kom med. Ved denne miskunnhet kunne Paulus formane romerne til all Guds velbehagelige vilje. Disse formaninger gir han i flere kapitler. Rom. 12. Altså er det ingen grenser for hva vi kan utrette i nåden ved Guds vilje.

De som forfalsker nåden, de tar sannheten bort fra nåden, lydighet, mener de, er bare noe som hører til loven. Slike mennesker lever i synd. Judas brev. «For synden skal ikke herske over eder, I er jo ikke under loven, men under nåden.» Rom. 6, 14. Og det er viktig. Når Paulus skriver at han var utkåret til å forkynne evangeliet, så skriver han også: «Ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære.» Rom. 1, 15.

Vi leser videre i brevet at uten lydighet blir det ingen frigjørelse. K. 6, 17—18 og 22. Videre skriver Paulus at de skulle holde seg vekk fra dem som volder anstøt imot den lære som I har lært. For de tjener ikke vår Herre Jesus Kristus. For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle, derfor gleder jeg meg over eder. Rom. 16, 17—19.

Her ser vi hva menigheten i Rom var kommet til ved den fylden — nåde over nåde. Og det står: «Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.» Rom. 3, 27. Da kan vi også spørre, hva betyr nåden for meg? Den betyr for meg at jeg er uten ære, hva jeg enn kan utrette ved evangeliet. Det er en bevarende makt fra Satans snare. 1. Tim. 3, 6—7. 2. Tim. 2, 26. Satans snare er først og fremst å få en til å opphøye seg. De som er ivrige, står bestandig i den faren, særlig hvis Gud velsigner deres arbeide. Da må en spesielt våke på dette punkt, og jo mere Gud velsigner, desto mere må en ydmyke seg.

Vi har et spesielt eksempel ved Paulus, han som sa: «Dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.» Og «men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves.» 1. Kor. 15, 10. Vi leser i 2. Kor. 12 at han hadde fått en torn i kjødet forat han ikke skulle opphøye seg av de høye åpenbarelser han hadde fått. Han bad Gud tre ganger å ta den vekk, men Gud svarte ham: «Min nåde er deg nok.» — Paulus trodde at han kunne holde seg ydmyk uten den, men Gud forstod at han trengte den. Slik er det når Gud særlig velsigner oss, da må han også gi oss de prøvelser og den tukt vi trenger, for å bevares i ydmykhet. Det er ikke bare for at vi skal bevares i den ydmykhet vi har, men for at vi skal tilta i ydmykhet og frelses fra mannens styrke, så vi kan bli ennå mere fruktbare.

En kan høre enkelte som er nidkjære for gudsfrykt, at det er godt å høre dem. Den nidkjærhet for gudsfrykt gir et veldig håp. Dog er det ofte lett å høre mannens styrke, og det har ikke den salvelse som det gir når de vokser mere i ydmykhet. Jo mere en vokser i ydmykhet, desto mere salvelse kommer det over tjenesten. Salvelsen tar ikke bort nidkjærheten, men nidkjærheten blir mere guddommelig. Da får de som hører, mere tillit, og derved får det større virkninger. Dette hører med til veksten i Gud. Alle helhjertede trenger også tid til vekst i nåden. Og de som elsker nåden og sannheten, gleder seg over slike brødre.

Vi leser i 1. Kor. 3, 4—11 at de i Korint diskuterte hvem som var den største. Når de gjorde det, viste det at de var kjødelige og småbarn i Kristus. Paulus skriver: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst, derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Men den som planter, og den som vanner, er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.»

Hva virker nåden for oss som arbeider sammen? Den bevarer oss fra splid og fra å falle i Satans snare. Hos den ydmyke er det visdom. Ords. 11, 2, Salme 119, 71 og 75. I forhold til min ydmykhet lar Gud det som jeg sår, få vokse.