Hjerteforståelse

desember 1987

Hjerteforståelse

«I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne, for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, forat de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem, men salige er eders øyne fordi de ser, og eders ører fordi de hører.» Matt. 13, 14—16.

Det er noe som heter hjerteforståelse, og det er bare i den forståelse en skikkelig kan omvende seg og bære frukt. Med et adspredt sinn og et sløvet hjerte, kan ikke Guds ord slå rot og bære frukt.

En kan komme til møter, stevner og sammenkomster om Guds ord og høre de herligste og evigvarende ting, men har man ikke et åpent og mottagelig hjerte, så blir det intet ut av det — det blåser bort.

Det ord som blir forstått og kommer i god jord, kan bære frukt helt opp i tretti, seksti og hundre fold. Ens liv blir da rikt og opphøyet til Guds ære.

Israel hørte med vantro og harde hjerter, og med slike hjerter kom de ikke inn i det forjettede land. Josva og Kaleb bevarte troens Ånd og forståelse i sitt hjerte, og i denne hjerteforståelse som Gud hadde gitt dem, gikk de fra seier til seier mot de store fiender og Jerikos sterke murer.

Efeserne hadde forståelse av mange ting, men Paulus ba for dem at de måtte få hjertets opplyste øyne, så de kunne forstå hvilket håp de var kalt til, og hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft som han viste på Kristus da han oppvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen. Ef. 1, 18—20.

Denne forståelse ville Paulus at efeserne måtte få dypt ned i sitt hjerte, så Kristi fylde måtte ta bolig i dem.

I 1. Tim. 6, 4—5 står det om noen som var oppblåst skjønt de intet forsto. I denne tomhet og uvidenhet var de syke på stridsspørsmål og ordkrig som fremvirket avind, kiv, spottord, ond mistanke og stadig krangel blant menneskene.

De forkastet vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt. V. 3. I denne hovmodsånd forkastet de alt som var godt og verdifullt å tale om.

«Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner, i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.» Sal. 62,10.

Det er lett å forstå, høre og gjøre når en får formaning til noe en liker godt å gjøre. Men er det noe i forbindelse med offer og lydighet mot ens egenvilje, da blir hjertet fort sløvet og en hører tungt. Slik er det både med barn og voksne.

Etter at Jesus hadde fremholdt for sine disipler alle disse verdifulle lignelser i Matt. 12. og 13. kap., så sa han: «Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.» Etter sin forståelse kunne de si ja, men etter Jesu forståelse gikk alt langt dypere, og den ønsket han disiplene måtte få.

«Forstå det jeg sier! for Herren skal gi deg forstand på alt. Kom Jesus Kristus i hu, som er oppstanden fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.» 2. Tim. 2, 7—8.

Ingen før Jesus hadde beseiret Davidskjødet og stått opp for å forkynne et herlig evangelium i liv og kraft. Paulus levde seg slik inn i dette evangelium at han kunne si: «Mitt evangelium.» Paulus som før var en spotter og forfølger og voldsmann, ble i den grad forvandlet ved evangeliet at han ble et forbilde for alle som skulle komme til troen. 1. Tim. 1, 13—16.

Det var i sannhet en radikal hjerteomvendelse med en helt ny forståelse.