Fra døden til livet! Fra livet til døden!

Fra døden til livet! Fra livet til døden!

«Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene, den som ikke elsker, blir i døden.»

Her ser vi klart og tydelig hvem som er gått over fra døden til livet, og hvem som blir i døden. Om vi har elsket en bror, men ikke elsker ham lenger, da går en fra livet til døden. Her er det ikke unntatt noen person, slik at vi kan elske noen brødre og ikke andre, og allikevel være i livet, «. . . og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.» 2. Pet. 1, 7.

«Og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» Her ser vi at om vi mister kjærligheten på grunn av de urettferdige, så mister vi livet i Gud. Matt. 24, 11—13.

«For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.»

«Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hva de gjør.» Luk. 23, 34. Likedan ba Stefanus: «Herre, tilregn dem ikke denne synd!»

Hadde Jesus falt ut av kjærligheten, hadde han heller ikke vært i Gud, og da hadde hele frelsen for oss alle vært tapt. 1. Joh. 4, 16. Slik vil det også bli for oss hvis vi faller ut av kjærligheten. Da faller vi selv ut av frelsen. Når enkelte er vrange, eller gjør noe som går ut over æren som vi mener å ha, da er det mange som blir kalde overfor slike. De tar seg ikke av dem for å føre dem til Gud. De forblir ikke i kjærligheten, slik at de tenker over hvordan de kan komme dem til hjelp. Mange tenker mer på hvordan de kan kreve dem til regnskap for hva de har gjort.

Leser vi i Kol. 3, 11—15, ser vi hvor mange slags mennesker Gud har utvalgt, og hva vi skal gjøre for å bevare kjærligheten. Vi skal tilgi, likesom Jesus har tilgitt oss. Da kan vi være med i Jesu legeme sammen med dem og være takknemlige. Forstår vi ikke hva helliggjørelse betyr for oss, da makter vi heller ikke å bli i kjærligheten. Den som sier at han ikke har synd, han dårer seg selv, og sannheten er ikke i ham. 1. Joh. 1,8. Elsker vi sannheten, forstår vi også formaningen i 1. Pet. 1, 22: «Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet.»

Iblant alle disse vi leste om, som var utvalgt av Gud, blir det rensning hvis vi forstår hva helliggjørelse er, og vi vet at vi har synd. Da får vi også grunn til å være takknemlige for å være ett legeme sammen med dem. Blir kjærligheten kald, faller vi ut av frelsen. I Kristi kjærlighet kan ingen eller intet villede oss. Leser vi i 1. Tess. 3, 12—13, ser vi at bare når vi er i kjærligheten, kan vi bli beredt til å møte vår Herre Jesus når han kommer med alle sine hellige.