«Dog har du noen få navn
i Sardes, som ikke har smittet sine klær (gjerninger), og de skal gå med meg i hvite klær (brudedrakter, som er de helliges rettferdige gjerninger. Åp. 19, 8) for de er det verd.» Åp. 3, 4—5.
Videre står det: «den som seirer, han skal således bli kledd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok.» Skriftens ord er meget tydelige, så de er egentlig ikke vanskelige å forstå! Men just fordi man vanligvis ikke ser hva det står, og enda mindre tror hva det står, er de både vanskelige å forstå, og man kan på den måten umulig tro dem! Det står jo helt tydelig at bare de som seirer, nemlig over synden, skal gå med ham i hvite klær, og at bare deres navn vedblir å bli stående i livsens bok. De andres navn blir strøket ut. De hadde altså mottatt Guds nåde forgjeves.
Det bør etter dette være hevet over all tvil at manges navn som engang ble innskrevet i livsens bok, blir strøket igjen p.g.a. at de ikke ved tro har fått del i et seirende liv!
Vi ser jo av alle de 7 sendebrevene i Åp. 2. og 3. kap. at det store spørsmål var om hver enkelt seiret eller ikke.
Måtte enhver kunne våkne opp til dødsens alvor, og få del i et herlig, seirende liv, Gud til ære og pris og velbehag!