Vanskelig frelse

januar 1987

Vanskelig frelse

«Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen.» 1. Pet. 4, 18.

Jesus støter ingen bort som kommer til ham i ydmykhet og selverkjennelse og i oppriktighet ber om syndenes forlatelse: «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst, for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: «Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» Fra Jesu side er det ingen vanskeligheter, men den ligger i oss selv. Slekt, venner og andre kan være hinder. Selv vil de ikke gå inn den trange port til livet, og de hindrer andre i å gå inn. Derfor sier Jesus: «Strid for å komme igjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være istand til det.» Luk. 13, 24.

Alle som kommer inn den trange dør, får del i en dypere frelse. «For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv etterat vi er blitt forlikt.» Rom. 5, 10.

Det viser seg i praksis at det er svært vanskelig å få del i denne videre og dypere frelse for enhver som vil følge Kristus i rettferdighet og gudsfrykt. Vi blir bare frelst i forhold til vår selverkjennelse og dypere renselse. Men det å se seg selv er vanskelig. Vi formanes derfor til å komme sammen og oppgløde hverandre.

Det er sammen med de andre vi kan fatte og forstå å vokse legemets vekst opp til ham som er hodet. Det viser seg at det er vanskelig når Paulus så det nødvendig å formane enhver med tårer i tre år. Blant sine medarbeidere hadde han ingen likesinnet som Timoteus. De søkte alle sitt eget. I Korint var det ingen vis mann til tross for riktig lære og alle Åndens nådegaver.

Det er svært vanskelig å bli helt nøyaktig i sine ord og handlinger tross kraftig påvirkning dertil ved møter og sammenkomster.

Men lovet være Gud at det er fullt mulig, men uten en levende tro er det umulig. Hvordan skal det gå med dem som er utenfor all denne gode påvirkning til frelse i Kristi legeme?