De helliges arvelodd

De helliges arvelodd

«Og derfor er han mellommann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovet, etter at en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.» Hebr. 9, 15.

I den gamle pakt fikk en syndenes forlatelse ved dyreblod. I den nye pakt får en syndenes forlatelse ved Jesu blod og blir Guds barn, men det må en mellommannstjeneste til for å få del i de helliges arvelodd i lyset. Kol. 1, 12.

Det står at derfor er han mellommann for en ny pakt. En kan altså si at «derfor» peker bakover i kap. 9 og stadfester at det må noe mere til enn rensning til kjødets renhet, forat de kalte skal få del i den lovede arv. Tjenester i det forreste telt, ofringene og gavene, er et bilde inntil den nuværende tid, og kan bare rense til kjødets renhet. Vers. 8—14.

Den ufrelste trenger Jesus som sonoffer, men den frelste trenger ham som mellommann og yppersteprest for de kommende goder. Hebr. 9, 11. De religiøse har lite og intet syn for denne tjenesten i ens innvortes menneske. De ser ikke den så meget mere frelse ved Jesu liv. Rom. 5, 10, som består i vår menneskeånds levendegjørelse av den annen Adam. 1. Kor. 15, 45—49. Dette må til forat de hellige gjennom lidelser blir skikket som Guds arvinger og Kristi medarvinger. Rom. 8, 17.

Når vi har syndenes forlatelse og er korsfestet med Kristus, da vandrer vi i et nytt levnet på oppstandelsens grunn i den nye pakt. Mellommannen kan da begynne en tjeneste i oss, og det er den tjeneste som er så verdifull. Paulus kaller den «herlighetens tjeneste». 2. Kor. 3, 7—11. Jesu mellommannstjeneste er en Åndens tjeneste i legemet, til vår menneskeånds levendegjørelse i motsetning til syndenes forlatelse, som er en rensning til legemets utvendige renhet. Hebr. 10, 22.

Den nye pakts tjeneste foregår i disipler, som ofrer alt, og er til forat de kalte skal få den evige arv. Denne tjenesten kan ikke begynne før en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. Forløsning fra det som hindrer mellommanns tjeneste skjedde ved Jesu død over synden i kjødet. Den led han jo daglig i sine kjøds dager. Hebr. 5, 7 og 1. Pet. 3, 18. Ved å gå i disse fotspor og å lide den samme død i kjødet, er det vi blir skikkede til å motta den lovede arv.

De helliges arvelodd er i lyset, og i lyset foregår vår utdannelse. Når vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, utvikles vi under herlighetens tjeneste til likhet med Kristi bilde. Rom. 8, 29.

Så lenge en synder 1. Joh. 2, 1—2, trenger en Jesus som sonoffer. Når en korsfestes med Kristus og seirer, er en i den nye pakt og har del i dens løfter og i de helliges arvelodd i lyset.