Gud vredes hver dag

Gud vredes hver dag

Vi formanes til å avlegge all vrede, fordi manns vrede ikke virker godt, nei aldri! Når et menneske blir vred er det stor synd og galskap. Vrede bor i dårens barm. «Mennesker med gudløst sinn huser vrede». Job 36, 13. «Vrede er en synd hjemfalt til sverd.» Job 19, 29.

Vrede er en av kjødets gjerninger, og de som gjør sådant skal ikke arve Guds rike. Gal. 5, 19—21.

Med Gud er det noe helt annet! For han er helt fullkommen, og helt avbalansert. Hans vrede er alltid passe stor, rettferdig og nyttig, og blir oss til omvendelse og frelse, om vi tar det på den rette måten.

Det er ikke bare at Gud med rette er vred. Han er likeså vred som han er rettferdig! Ja, i den grad er han vred, at Moses i Salme 90, 11 spør: «Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for deg krever?»

Dette betyr nødvendigvis at ingen kjenner hvor usigelig vred Gud er, og just av den grunn er det vanlige at det er en skrikende mangel på virkelig Gudsfrykt.

Og dette kommer igjen av at man absolutt ikke tror noe på alle de sterke ord i Bibelen, de som tydelig uttrykker denne hans ukjent sterke vrede mot all synd, og da i særdeleshet mot alt hovmot og all selvklokskap, dvs.: dette å ha store tanker om seg selv.

Helt annerledes sagt, er vantro hovedsynden! For ved tro kan man bli grundig frelst fra all slags synd, også fra å ha store tanker om seg selv.

Bare det ene eksemplet med Korah, Datan og Abiram, samt de 250 aktede menn som holdt med dem, burde være mere enn nok for hvert menneske til å forstå Guds mektige rettferdighet, og derav følgende vrede mot hovmot og all annen synd! 4. Mos. 16. kap.