Oppbyggelse - nedbrytelse

Oppbyggelse — Nedbrytelse

Enhver tanke — et hvert ord — enhver gjerning virker enten til å bygge opp, eller til å bryte ned.

Å holde Guds befalinger, lover og bud, det er å bygge. Å synde, å gjøre vår egenvilje, det er nedbrytende krefter. Formaning, oppglødning til alt som godt og nyttig er, tukt på grunn av Kristi kjærlighet, forkynnelse av Guds ord i ånd og sannhet, broderkjærlighet og sann kjærlighet til alle, og enhver dyd, gavmildhet, milde ord, forsonlighet, tilgivelse, overbærenhet, langmodighet, fredsommelighet osv. det er oppbyggende, herlige, velsignede krefter!

Bebreidelser og anklager, misnøye og utakknemlighet, motløshet og forsakthet, treghet, dovenskap, sendrektighet, uvilje, utsettelser, det er nedbrytende krefter.

Likeså menneskefrykt, og all annen menneskelig frykt! Likeså all tvil og mistillit, selvklokskap, oppblåsthet, stolthet og hovmot. Likeså alle egne meninger, diskusjonslyst og trettesyke, det bryter ned.

«Oppbygg den ene den andre, som I og gjør.» 1. Tess. 5, 11. «Oppbygg eder på eders høyhellige tro!» Jud. 20. «La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse. Nedbryt ikke Guds verk.» Rom. 14, 19—20. «La alt skje til oppbyggelse!» 1. Kor. 14, 26 og Ef. 4, 29. Det skal altså bygges noe! Tenk på det! Det er jo å føye sammen, det ene til det andre, og er det stikk motsatte av å rive fra hverandre, og å rive ned. Tenk på baktalelse! For et nedrivningsverk! Avsky det som pesten! Tenk på mistanke! For en fordervelighet! Tenk på dovenskap, på ikke å gidde lese meget i Guds ord, så en har rikelig å bygge opp med når en kommer på møtene.

«Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.» Ord. 18, 9. Altså: indirekte blir det å rive ned! Tenk alvorlig på dette!