Skatter

Bare de som

1) sørger over seg selv, at de: ikke har gjort sine saker så godt som de burde gjøre, kan få den sanne trøst og hjelp som de trenger for å kunne gjøre det bedre. Matt. 5, 1.

2) kjenner seg fattig i ånden, fattige på alt det guddommelige som de burde være rike på, har del i det herlige løfte om å bli rike i Gud, rik på alt det guddommelige. Matt. 5, 3.

3) hungrer og tørster etter å leve rettferdig etter det nye testamentets målestokk, ja bare disse vil få sin hunger og tørst stillet.

Bare disse vil bli forvandlet fra urettferdighet i dypere og dypere grad til guddommelig rettferdighet på alle områder. V. 6.

For alt dette vitner samstemmig om at man er ydmyk, hvilket er og blir hovedloven for at dette kan lykkes! For ellers er det totalt utelukket, ifølge Guds fullkomne vesen og sinnelag. 1. Pet. 5, 5—6. — Jak. 4, 8.

Alle mennesker blir behandlet etter denne fullkomment rettferdige hovedlov!

Når man ikke vil, og ikke kan, erkjenne sine mangler og sin dårlighet, men protesterer og unnskylder seg og bortforklarer sin elendighet, da er man i denne stolte, hovmodige, overmodige, selvkloke og oppblåste tilstand, ufrelsbar! Dette er likt for alle! Alle er like for loven! Ingen personsanseelse hos Gud! Høylovet være hans hellige og store navn! —

Å ha store tanker om seg selv, tross i all ens elendighet, det er i ordets fulle betydning stormannsgalskap!