Helligjørelse

Helliggjørelse

Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Hebr. 12, 14. Dette er en formaning til vekkelse, for å leve brudelivet.

En kan ikke jage etter helliggjørelse før en har fått den Hellige Ånd, et korsfestet kjød og en er blitt lem på Kristi legeme. Uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Dette er alvorlig, når en vet at Jesus og Faderen er ett «vi i dem og de i oss». Joh. 17, 21.

I den gamle pakt var det ingen helliggjørelse. Den kom med Kristus i den nye pakt, men syndenes forlatelse kunne de få. Helliggjørelse fikk Israel bare en minnelse om gjennom profetene som viste frem til Kristi lidelser og den derpå følgende herlighet. 1. Pet. 1, 11.

Israels fedre kjente Gud som en allmektig Fader, men i ørkenen åpenbarte han seg som Herre. 2. Mos. 6, 3. Herren er en som har legeme. 1. Kor. 6, 13. Det var i legemet Kristus sonet for all verdens synd og innviet den nye og levende vei inn i helligdommen Hebr. 10, 20 og er blitt oss til visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. 1. Kor. 1, 30.

Det er en gudsfryktens hemmelighet at en ikke kan se Herren uten helliggjørelse. De fleste har alt i syndenes forlatelse og har ingen interesse av å jage etter noe mer, men dermed har de ikke del i brudelivet. Djevelen oppsluker ens gjerninger, så det ikke blir helliggjørelse og en brudedrakt av hvit, fint og skinnende lin. Åpb. 19, 7—8.

Hvis det er kraftige gjerninger, så virkes de av Gud. Hvis det er nådegaver, så er det ved Åndens virkninger, men er det helliggjørelse, er det ved gjerninger virket i og ved Jesu legeme. 1. Kor. 12, 4—6. Det er i legemet, når det er korsfestet med Kristus, at helliggjørelse foregår. Disippelen setter i den Hellige Ånds kraft selvlivet til. En får del i Kristi lidelser, og en blir Guds arving og Kristi medarving. Rom. 8, 17.

Når kjødet med dets lyster og begjæringer er korsfestet, da hører en Kristus til, Gal. 5, 24, men det er ikke det samme som helliggjørelse. Helliggjørelse blir det først når legemet fremstilles levende for Gud, Rom. 6, 11, og når en ser den annen lov i lemmene, Rom. 7, 23, og når en ved Ånden døder legemets gjerninger. Rom. 8, 13. Frukten av det er helliggjørelse. Rom. 6, 22.

Kristus har mange som hører ham til, dronninger, medhustruer og unge piker uten tall, men en er hans due, den rene. Høys. 6, 8—9. Denne ene er bruden, den nye skapning, i den nye pakt. Hun har del i helliggjørelsens frukt, så hun ser Herren og renses til åndens renhet, likesom han er ren. 1. Joh. 3, 3.

Det er et opphøyet liv en er kalt til. En har hvile og fred og har ingen vanskeligheter med å jage etter fred med alle, for Herren er nær. Filp. 4, 6. Bruden er ikke bare en Ånd med Kristus, men ved helliggjørelse er hun også ett kjød med ham. Efs. 5, 31—32.

Helliggjørelse er livsviktig. Uten den kan en ikke stå med Lammet på Sions berg, Åpb. 14, 1, men en kan være med i den store skare. Åpb. 7, 9—10. Derfor må en være grepet av å få del i helliggjørelse, for uten den er det ikke vekst og utvikling, så en kan bli en åndelig person som Kristus kan beile til. Høys. 8, 8. Helliggjørelse krever hele legemets innsats, Rom. 12, 1—2, men en ser Herren og det oppveier alle ofre. La oss jage etter fred med alle og etter helliggjørelse og fullende den i gudsfrykt. 2. Kor. 7, 1.