Kappløp

Kappløp

Apostelen Paulus sammenligner kristendommen med sport. Det er jo mange forskjellige sportsgrener, og mange forskjellige løp. Således også i det kristelige liv. Tross i at Skriften taler aldeles tydelig, og svært klart, om å løpe og jage etter det som er edelt, godt og gudelig, er det svært få som gjør det, av alle de mange som har omvendt seg til Gud. De har i høy grad totalt misforstått kristendommen. De hverken ser noe sådant løp, eller har lyst til å løpe, eller tror at det kan lykkes, dessverre, dessverre!

Ett gjør jeg, skrev Paulus, jeg jager mot målet. Ikke at jeg allerede er fullendt, sier han, men jeg jager etter det! I 1. Tim. 6, 11 formaner han: «jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet». Her nevner han bare 6 av de mange åndelige sportsgrener eller forskjellige kappløp! I løp godt, skriver han til galaterne, hvem hindret eder? I 1. Pet. 3, 11 står det: «han søke fred, og jage etter den!» Det er nok også et meget nyttig og givende kappløp, å bli mest mulig fredsommelig. Ja, det er en veldig mangel på fredsommelighet alle vegne. Derom ingen uenighet eller tvil. — Og det er svært så alvorlig og utvetydig Paulus skriver om alle disse gode og edle og nyttige kappløp i 1. Kor. 9, 24—27. Av alle de som løper, er det i hvert løp bare en som vinner prisen (nemlig første premie). «Løp da således at I kan vinne den!» sier han. Men de aller fleste løper jo ikke i disse herlige løp i det hele tatt. Langt mindre er de, som han skriver i vers 25, avholdende i alt, for å kunne vinne prisen.

I Rom. 12, 10 står det: «Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet, kappes om å hedre hverandre!» Det er om å gjøre å kappløpe for å bli så ømhjertet som mulig, for å utføre så meget broderkjærlighet som mulig, ja, for å vinne prisen for å ha hedret de andre aller mest. Det er meget uedel konkurranse her i verden. Men tenk — at det også finnes et edelt kappløp! Summen av alle kappløpene kan vi godt kalle: kappløpet om å tekkes Gud best mulig, og mest mulig! Det har ingen slemme bivirkninger! Om du får mer kjærlighet, ydmykhet, barmhjertighet, ømhjertethet, gavmildhet, osv., osv. blir jo dette bare en direkte fordel for de andre. Det er så lett å forstå som 2 + 2 = 4.

Hva sier du om et kappløp i nøysomhet? Vil du være med i dette edle løp, kjære bror, og kjære søster? Paulus skriver jo at det er en stor vinning, ikke ussel vinning, men sann vinning, først for deg selv, og dernest — uimotsigelig — også for andre. For jo mere du bruker selv, jo mindre blir det til de andre! Og tenk — hvilken nytte du ville gjøre og du ble et strålende eksempel til etterfølgelse?

Tenk — om du ble et herlig eksempel, forbilde, i å hedre de andre? Da ville jo i første omgang nødvendigvis alt det motsatte forsvinne som dugg for solen, nemlig all kritikk og dømmesyke, alt det hårdhjertede, alle bebreidelser og besværelser, all anklage og klage, misnøye og utakknemlighet, alt det negative! Og dernest kunne du få anledning til for fullt å begynne med det positive, med å hedre og ære, takke og prise og påskjønne i ord og handlinger alle de andre. Hvilken herlig fremtid det da ville bli for deg selv og dernest for adskillige andre!!! Det ville da rimeligvis begynne i ditt hjem, overfor ektefelle og barn, foreldre og søsken, og utvide seg videre og videre, og om tiden strekker til, muligens rundt om i hele verden! Ja, spør om det finnes fremtidsutsikter!? —

Moses var i sin tid den mest saktmodige mann på jorden. Tenk — om du ved å løpe og jage etter saktmodighet ble det mest saktmodige menneske, bror eller søster, i din samtid? Da ble du jo også samtidig den som hadde den mest fullkomne styring på din tunge! Vil du på ramme alvor, med full innsats, være med i dette edle løp? Og etter hvert som du blir mere og mere stille og saktmodig i dagliglivets vanskeligheter og såkalte motganger. Tenk hvilken kjærkommen lise det blir for dem du omgås, ja for alle de som har noe med deg å gjøre. —

Ja, løp da mine elskede venner, som om bare en vinner prisen! Lykke til! Godt håp! God lyst! Godt mot!