Judas’ brev

Judas’ brev

Jesus tar eksempel fra enken som nødet dommeren, han som ikke fryktet Gud eller mennesker. Men dommeren ble til slutt redd enken og hjalp henne til hennes rett. — Slik skulle vi rope natt og dag til Gud for å få hjelp over vår motstander. Luk. 18. Men Jesus stiller et spørsmål om han finner troen på jorden når han kommer.

Når Judas skulle skrive brev, så måtte han formane dem til å stride for den tro som var overgitt til de hellige. For noen var kommet inn og forvendte nåden til skamløshet. Jesus kom med nåden og sannheten. Joh. 1, 17. Vi leser videre i Judas brev hvor forferdelig tilstand det ble ved den forfalskede nåde, og det opplever vi også i dag.

Vi kan det ordet: «Men loven kom til forat fallet skulle bli stort, men hvor synden ble stor, ble nåden enda større.» Rom. 5, 20. Dermed trøster mange troende seg til at om de synder, så er nåden enda større til å dekke alt, og de leser ikke v. 21, at nåden skal herske.

Denne forvrengningen av nåden var ikke fremmed for apostlene. Rom. 6, 1—2 og 14 15. Men nåden til seier er fremmed for de fleste.

De har mistet den tro som var overgitt de hellige. Peter og Silvanus skrev for å formane og vitne at det var den sanne nåde de stod i, derfor kunne han også formane dem til å vokse i nåden. 1. Pet. 5, 12 og 2. Pet. 1, 1—2. Videre leser vi hva de kunne oppnå ved den sanne nåde.

Vi leser i Judas 20—21: «Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, bed i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.»

Hadde Jesus falt ut av kjærligheten da han hang på korset, var han ikke blitt vår frelser. Slik også med oss. Vi leser videre i Judas’ brev hva de kunne utrette hvis de ble oppbygget i sin høyhellige tro og bevarte seg i kjærligheten.

«Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» Matt. 24, 12—13. Vi ser at når kjærligheten blir kald, da kan en ikke være en Herrens tjener. I slike vanskelige tider blir de sjaltet ut som Herrens tjenere, fordi de faller ut av kjærligheten. Bare den som blir i nåden, har kraft til å være Herrens tjener i sin samtid. Matt. 5, 44—48.