Av Guds nåde er jeg det jeg er

«Av Guds nåde er jeg det jeg er»

skrev apostelen Paulus. 1. Kor. 15, 10. Og hans nåde har ikke vært forgjeves, tilføyer han. Men dette siste kan jo alle si, så sant som det i det hele tatt er skjedd noe nytt i en. Når han videre skriver: «men jeg har arbeidet mere enn de alle», da har de aller fleste ikke stort de skulle ha sagt om hva de ved Guds nåde er blitt, eller har utrettet i Guds rike!

Alt går etter livets Ånds lover, helt nøyaktig, og uten noen som helst unntagelse. —

Hva Gud har fått utrettet i oss består av to ting: I) Hvor meget del vi har fått i guddommelig natur, hvor meget vi har fått del i alle Kristi dyder. II) Hvor meget vi har fått utrettet ved vårt liv og ved vår tjeneste. —

Det var fenomenalt alt det Gud hadde fått virket både i Paulus, og ved ham! —

Nå er hovedsaken, eller selve saken, ved dette, og også for alle andres vedkommende: «Gud gir den ydmyke nåde.» «Gud står de stolte, hovmodige, overmodige, imot.» Jak. 4, 6. 1. Pet. 5, 5.

Dette vil igjen si: Jo mere ydmyk, jo mere nåde, og jo mindre ydmyk, jo mindre nåde. Dette avgjør altså hele saken.

Menneskene har vanligvis diverse andre forklaringer på hvorfor det ikke er annerledes med dem. Alle disse forklaringer er bortforklaringer.

Sannheten er kort og godt denne: Hadde jeg vært mere ydmyk, da hadde Gud fått gjort mere i meg, og dernest også ved meg.

Av Guds nåde er alle hva de er.

Men den har de mottatt i høyst forskjellig grad. —

Guds nåde kan også mottas forgjeves. — 1. Kor. 15, 2 — 15, 10 — 2. Kor. 6, 1 — Jak. 1, 26.