Hører vi Kristus Jesus til?

januar 1986

Hører vi Kristus Jesus til?

Da har vi korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Gal. 6, 24. Da tilhører vi Jesus med alt hva i oss er og med alt hva vi har. Når Jesus kommer igjen, så tar han de som hører ham til. Ved korset er de frigjort fra den uhyggelige og sterke makt som ligger i kjødet med dets onde lyster og begjær. De er korsfestet for verden og tingene i verden og bare en ny skapning er noe. Gal. 6, 14—15.

«Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme. Derfor rose ingen seg av mennesker! for alt hører eder til, enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nu er, eller det som komme skal — alt hører eder til, men I hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.» 1. Kor. 3, 20—23. Kristus er hodet for sitt legeme og i dette legeme er apostlene med sin ånds kraft og visdom sammen med alle de hellige. I denne rikdom er vi medeiere og har arverett. All menneskelig visdom og alt som er fremdrevet ved den, er tomhet. Intet av dette er evig, men det er den nye skapning og alle dyder som fremdrives ved den. De som hører Kristus Jesus til, er bl. a. de saktmodige, og de skal arve jorden. Matt. 5, 5.

Jesus sier i sin yppersteprestelige bønn før han ble korsfestet: «Alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt, og jeg er herliggjort i dem.» Joh. 17, 10. Her blir det ingen strid om arven, det blir mere enn nok for alle. Han som utdeler arven heter «Trofast og Sanndru», og han dømmer og strider med rettferdighet. Åp. 19, 11. Han etterlot seg den fullkomne enhet og glede som vil vare evig. Joh. 17, 11—13. «Men nu kommer jeg til deg, og dette taler jeg i verden forat de skal ha min glede fullkommen i seg.» V. 13.

Nu venter han bare på å få sine hellige hjem til seg, så han kan vise dem sin rike herlighet og dele med dem. V. 24.

Ved en vandring i Ånden og ikke fullbyrde kjødets begjæringer, blir det herlige utslag av alle Åndens frukter. La oss prøve oss innfor hver enkelt av dem, så skal vi stadig finne en rikdom i herlighet å løpe fremover i. Paulus, den store Guds apostel, jaget etter en stadig større fylde av alle Kristi dyder, og han formante Timoteus til det samme.

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» Gal. 5, 22. Tenk for en herlighet det blir i hjem og menighet ved stadig større utslag av disse Åndens frukter.

Kjødets gjerninger er åpenbar synd som alle kan avlegges ved en levende tro. Får de derimot råde, så blir det uhyggelig for oss selv og andre. — Det må en radikal omvendelse til og et hat til disse synder om vi skal bli befridd fra dem.

«Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt, om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» Gal. 5, 19—21.

La oss gå radikalt mot allslags synd og radikalt for alle Kristi dyder.

Det skulle ikke være vanskelig å se hva som lønner seg nå i tiden og i all evighet.

«. . . Kristus er førstegrøden, deretter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme.» 1. Kor. 15, 23.