Drikke av Ånden

Drikke av Ånden

«Men på den siste, store dag i høytiden stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.» Joh. 7, 37—38. Midt under høytidens fest og glede var det noen som lengtet etter noe mere. Til disse var det Jesus henvendte seg. Den som tror på meg, sa han. — Er det virkelig en slik kraft i troen på ham? Ja! Jesu Ånd er full av liv, strømmer av levende vann. Av denne Åndens kilde har de hellige drukket ned gjennom tidene og fått stor styrke. Hebr. 11.

«Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelser og for Israel om hans synd. Mika 3, 8. Full av kraft ved Herrens Ånd sto Mika frem og vidnet, rett imot tidens synder. Stefanus, den første martyr, var i den samme kraft like inn i døden.

Han talte så det stakk dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham. «Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt opp mot himmelen, og han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds hånd!» Ap. gj. 7. Ved denne Ånd åpner himmelen seg og det blir lyst og godt midt i trengselen. Den er også læreren til rettferdighet, og gir legedom og håp for den dypest falne. Jesus så Sakkeus, og sa: «Skynd deg og stige ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.» Full av glede tok han imot ham! Sorg og nød måtte fly og rettferdigheten slo opp sine telter. «Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av noen, gir jeg det firedobbelt tilbake.» Hvilken glede for hans omgivelser! Ja, denne Ånd er i sannhet legedom for en døende verden. Det blir håp for det tørre land. Før var det tørt og håpløst, men blir denne Åndens kilde i oss, da veller det frem til evig liv.

La oss drikke av den Ånd som er i Skriftene, så troens lovsang bryter frem, og tåredalen den gjør vi til en kildevang. Hvilke håp det vil gi, også for våre omgivelser.