Løven og lammet

Løven og lammet

«Og en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den. Og jeg så midt imellom tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øyne, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.»

Engelen talte om løven av Juda stamme, Davids rotskudd, som hadde seiret og kunne åpne boken og de syv segl på den. Og så fikk Johannes se et lam stå der likesom slaktet. Det var vel en overraskelse for Johannes, men så fikk han se at de fire livsvesener og de fireogtyve eldste falt ned for Lammet med sine harper. Og de sa med høy røst: «Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!»

«. . . om hans Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt.» Rom. 1, 3.

«For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.» Rom. 7, 18.

«. . . idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet.» Rom. 8, 3.

«Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin kledning, kneisende i sin store kraft? — Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.» Es. 63, 1—8.

Edom er Esau, et forbilde på kjødet. 1. Mos. 25, 30. Ja, hvem er kommet opp fra kjødet og har beseiret all den synd som er der? — All den elendighet som kommer til syne i verden og forderver menneskene, kommer fra synden i kjødet. — Hvem har beseiret avind, æresyke, hor, havesyke osv.? Gal. 5, 19. — «Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.» Det var Løven av Juda. Det var den kamp han førte i sitt kjøds dager. Det var det skjulte liv med Gud, der han lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 7—10.

Ingen forsto den kampen. Ingen kunne støtte ham. Han levet i det daglige liv, i familien og i arbeidet inntil han var 30 år. Ved fristelser og lidelser møtte han disse fiender i Edom. Det var en hevnens dag i hans hjerte for å forløse menneskene, og som løven av Juda beseiret han synden. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Joh. 1, 14. Hebr. 2, 10—11. Derfor kunne han slaktes som et lyteløst lam og løskjøpe oss fra vår dårlige ferd, som var arvet fra fedrene. 1. Pet. 1, 18—19.

«Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.» «. . . fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt . . .» — Nå er vi kalt til å følge ham i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, osv. 1. Pet. 2, 21—24. Følge ham etter i å lide i kjødet for å bli ferdig med synden, forat vi kan leve etter Guds vilje den tid vi ennu skal være i kjødet. 4, 1—2. «For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» 1. Pet. 3, 18.

Vi har alle dette Edom, og hvis vi ikke forstår å være løve der, kan vi heller ikke bli et lam som har fått en levendegjort ånd til å føre menneskene til Gud. Uten at Jesu død er virksom i vårt legeme, kan ikke Jesu liv åpenbares i vårt legeme. 2. Kor. 4, 10—11.

Det er løven av Juda som beseirer synden i kjødet, men det er lammet som elsker sine fiender og velsigner dem som forbanner og gjør vel imot dem som hater, og ber for dem som forfølger. Matt. 5, 44. «Og de sa med høy røst: Verdig er Lammet som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!»