Det profetiske lys

juni/juli 1985

Det profetiske lys.

«Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i eders hjerter.» 2. Pet. 1, 19.

I den svenske bibel står det at vi skal akte på det profetiske lys som lyser i en dyster villmark, til dagen gryr og morgenstjernen går opp i eders hjerter.

«I vårt kjød bor intet godt», skriver Paulus. I denne villmark og dette mørke er det alleslags tanker og meninger. I v. 16 står det om kløktige uttenkte eventyr. Gud kan ikke sette sitt godkjennelses-stempel på noe av dette. Men når det profetiske lys fra den opphøyede herlighet lyser inn i den dystre villmark, og vi hører talen fra himmelen, da kan vi tale klare ord til formaning, oppbyggelse og trøst. Filip hadde fire døtre som alle talte profetisk. Hele himmelen kan godkjenne denne tale og kan si: «Hør ham», «hør henne». Matt. 17, 5.

Vi må være i en bestemt stilling som hans utvalgte, for å høre talen fra himmelen. «Lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet», sa Jesus. Matt. 11, 29. Da finner vi hvile. Det er bare da vi kan høre. Det første Jesus sa til sine disipler på fjellet var: «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.» Matt. 5, 3. Bare i denne fattigdom kan vi bli rike. Vi må være der hvor Gud finner oss på løftets grunn.

Prost Wetterlund i Sverige kalte de human-etiske tanker for hvitt kjøtt. De prøver å fremme kloke mennesketanker utenom Gud og det profetiske ord, og da blir de bedratt. Ved utgangen av livet ser de inn i et håpløst mørke uten håp og uten Gud.

«Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5, 24. Det gjelder alleslags utslag fra de syndige lyster i grove aller fine former. Uten Gud kan ingen finne frem til en indre fred og glede. Og leve etter sine lyster er ingen sann frigjørelse, men tomt bedrag. De har ikke Kristi kjærlighet som binder ektefeller og barn sammen. Jesus sier med ed to ganger: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid, sønnen blir i huset til evig tid. Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.» Joh. 8, 34—36.

Gud har et hus hvor alle de som er frigjort fra synden, skal få bo.

De er frigjort ved det profetiske ord og lys, og den dystre villmark av alleslags mennesketanker uten samstemmighet med Guds ord er drevet vekk. Det blir fredfullt, lyst og godt nå og i all evighet.

De som lever etter sine syndige lyster og mener de er frie, kommer ikke utenom Guds vredes dom. «La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.» Ef. 5, 3—6.

«For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.» 2. Kor. 5, 1.

Ingen som forsettlig bryter Guds lover og bud, har rettigheter til Guds hus, den evige og herlige bolig.

Må vi ta vare på vårt høyhellige kall og vår tjeneste, så mørke steder kan bli opplyst og at morgenstjernen kan gå opp i manges hjerter.