Kløver sjel og ånd

«Kløver sjel og ånd»

«Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. Han skal bli som en hjelpeløs mann . . .» Jer. 17, 5—8.

«Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand: Tenk på ham på alle dine veier! så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde.» Ords. 3, 5—7.

Vår forstand, det er våre sanser, og det er vår sjel. Hvis våre 5 sanser sier oss det samme, da føler vi oss sikre. Men hvis f. eks. vårt syn og vår lukt ikke stemmer overens, da blir vi usikre. Følelsen er kanskje den sansen som har lettest for å føre oss vill.

Når vi ikke bygger vår forståelse på Guds ord, da farer vi vill. Derfor står det mange steder at vi ikke skal forlate oss på vår forstand, men på Herren.

Når det står i Hebr. om å komme inn til hvilen, da leser vi: «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd.» Men Ordet kan ikke kløve sjel og ånd hvis vi ikke har gitt oss helhjertet til Gud. Har vi det, da er vi kommet til den enfoldige tro, da blir Guds ord virksomt i oss. 1. Tess. 2, 13.

Andre mennesker, enten det er ugudelige eller halvhjertede kristne, så bruker de bare sin forstand, sine 5 sanser. Når de leser i Bibelen tar de ikke imot Ordet i sin ånd i all enfoldighet, slik at de ved troen kan oppleve sannheten av Guds ord. De bruker sin fornuft og forsøker å forstå det, og forklarer det for seg selv og andre. Derfor blir det så mange slags lærdommer og religiøse forsamlinger, som aldri fører noen til et guddommelig liv. 2. Pet. 1, 3.

Men blant de helhjertede kan Ordet kløve sjel og ånd. Den Hellige Ånd kan gjøre Ordet levende for vår ånd. Da får vi en visshet i vårt sinn hva som er Guds vilje. Ofte er da de helhjertede så ivrige til å gjennomføre Guds vilje, slik at de vekker uro og strid blant dem som ikke har fått lys. De vil gjennomføre det i sin menneskelige kraft, og da blir det ingen salvelse over det, og en er ikke tjener, men mer en hersker.

Når Paulus ba for kolossenserne at de måtte fylles med kunnskap om Guds vilje, legger han til: «. . . i all åndelig visdom og forstand.» Da først kunne de vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så de kunne bære frukt og vokse. Kol. 1, 9—10.

Skal man få denne visdom, må også Ordet skille «ledemot og marg», for mannens styrke må brytes for at Ordet kan trenge inn i hjertet «og dømme hjertets tanker og råd.» Da blir mannen en broder og tjener, og han kan hjelpe andre ut av de problemer og den synd de kom i ved å forlate seg på sin forstand. Da blir han en hyrde i sannhet, og de han hjelper, kommer til grønne enger og hvilens vann. 23. Salme.