«Således som vi har fått påbud av Faderen»

Bud og påbud og forbud er noe av det aller verste de fleste mennesker vet. En vesentlig grunn til dette er at man etter alminnelig tankegang regner med at man blir berøvet for noe godt ved alle disse bud og forbud. Når det gjelder menneskebud, kan det være noe i det.

Men når det gjelder Guds bud, stiller saken seg helt annerledes! Ja, da blir det nødvendigvis stikk motsatt! Fordi Gud er absolutt god, og absolutt vis, ja fordi han er absolutt kjærlighet, og derfor bare vil vårt aller beste, må alle hans bud nødvendigvis være idel fordeler for oss!

Just derfor er det fullt ut meningsfullt for oss å elske hans bud! Det blir da det samme som å elske fordeler og sann lykke. Og hvem skulle ikke ville gjøre det?

Men akk, hvor menneskene, også mange troende, er formørket i sin tankegang, og således ikke vet sitt eget beste. — Slik som du ser Gud i de lyseste stunder, slik er han også i de mørkeste. Hos ham er det ikke skiftende skygge.