Ransak dere selv

«Ransak eder selv

om I er i troen, prøv eder selv! Eller kjenner I ikke eder selv at Kristus Jesus er i eder? det måtte da være at I ikke holder prøve. Men jeg håper at I skal få kjenne at vi ikke er de som ikke holder prøve.» 2. Kor. 13, 5—6.

Ja, dette er en kraftig og nødvendig formaning. Vi hører stadig om Jesu snare gjenkomst, og de som blir med i opprykkelsen, har vært opptatt med å prøve sitt liv innfor Guds ord. Har vi ikke da en levende tro idet vi ransaker oss selv og prøver oss selv, så taper vi motet. Men er Kristus i oss og Ordet er rettesnor for vårt liv til å bli likedannet med ham, da forenes vi med Kristus i en stadig uforgjengelig herlighet.

Er Kristus i oss, så kjenner vi at vi holder prøve. Er vi i tvil, så holder vi ikke prøve. Menigheten i Korint skulle få kjenne at Paulus holdt prøve. Det bør også kjennes i vår vandel.

Paulus avlegger et veldig personlig vidnesbyrd i Fil. 1, 20: «. . . etter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død. For meg er livet Kristus og døden en vinning.»

Ikke bli til skamme i noen ting var hans inderlige lengsel og håp. Kristus sto foran alt i hans liv, og med all frimodighet skulle Kristus bli forherliget ved hans legeme. «Kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulle stråle frem fra oss.» 2. Kor. 4, 6.

«Men enhver skal prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare etter det han selv er, og ikke etter det som næsten er.» Gal. 6, 4.

Det ligger nær til å prøve de andres gjerninger, men alt slikt er negativt for evigheten. Vi har mere enn nok med å prøve våre egne gjerninger og finne ut hvordan alt kan bli mere fullkomment til Kristi ære. Alt kan bli bedre, og Paulus, den store apostel, jaget etter alle Kristi dyder.

Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol og få igjen for hva som er skjedd ved vårt legeme, enten godt eller ondt. 2. Kor. 5, 10. «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» Åp. 22, 12.

Godt og nødvendig er det daglig å prøve sine gjerninger og vår tjeneste for andre. Hvordan er det med rettferdighet i forhold til Guds ord om rettferdighet. Hvordan er det med kjærligheten i forhold til Guds ord om kjærligheten i 1. Kor. 13. Alt må prøves etter Guds ord. Hvordan er det med å tale sannhet alltid. Hvordan er det med alltid å ydmyke seg under Guds veldige hånd så en kjenner hvile og fred i forholdene. Hvordan er det med gavmildhet, ømhjertet broderkjærlighet, nidkjærhet i hatet mot synden? Ja, slik kan vi prøve oss selv, og vi vil da alltid kjenne vår store fattigdom. Men da kjenner vi også Guds nærhet og evige rikdom. Hater vi synden, så er vi høyt elsket av Gud.

«Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.» Gal. 1, 10. Dette er sterke ord av Paulus, men slik levde han. Han søkte ikke ære og vinning, det overlot han til Gud å gi ham. I dag forventer man store vekkelser midt i det man søker ære og vinning og søker å tekkes mennesker. Sann vekkelse i Kristi Ånd kommer ikke i slikt miljø. Kristi Ånd fremvirker vekkelse i selvfornektelse, offer og lydighet. Det blir da disippelvekkelse.

La oss ransake og prøve oss selv, for tiden heretter er kort!