I din hånd er mine tider

I din hånd er mine tider

Hvor trygt og hvilefullt det blir ved troen på Guds styrelse og allmakt. Vi har våre vekslende tider fra barneårene og ut livet. Godt er det med den fulle overgivelse i den allmektiges hånd i alle våre tilmålte tider. Hans øyne våker over oss i godhet og omsorg og ingen ting kommer på slump. «Gud, hans vei er fullkommen.» Sal. 18, 31.

Godt er det å vite at livet vårt er svært kort og svært kostbart. Dagene farer avsted og ikke en av dem kan vi få tilbake. Klokt er det å ha evigheten for øye i alt hva vi sier og gjør. Er våre tider i Herrens mektige hånd, blir vi fostret og dannet ved det vi trenger av tukt og trøst. Alt er veid på hans vektskål. Han gjør fristelsen og dens utgang, så vi kan tåle den. 1. Kor. 10, 13. Kommer vi med våre tider utenom Guds hånd, så kastes vi hit og dit etter de onde lysters begjær, og livet kan bli en gremmelse for oss selv og andre. I dag ser vi som aldri før de mest uhyggelige resultater i de onde lysters jag.

«Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.» Sal. 29, 11.

Kraft og fred er utstrakt til oss ved Herrens hånd, men det som tilbys menneskene ved Satans utstrakte hånd, er kraftesløshet og ufred. De makter ikke å løse seg fra syndens kraftige bånd og lenker. «Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.» Es. 48, 22.

Lykkelige er alle som kan si til vår Far i himmelen: «I din hånd er mine tider.» Jesus sier til sine disipler som har oppgitt alt for å følge ham: «Og se jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28, 20.

Disiplene hadde ikke bare gode dager, men de gikk inn i Guds rike gjennom mange trengsler. De hadde sine vekslende tider, men kjærligheten til sin Herre og Mester drev dem frem til å samles for evig ved Faderens trone.

Paulus skriver i Filipp. 4, 12—13: «Jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod, i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang, jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» I alt opplevde han Guds kraft og Guds fred, og han kunne formane: «Gled eder i Herren alltid! Atter vil jeg si: Gled eder!» V. 4.

Paulus ville ikke at hans tjeneste på noen måte skulle bli lastet, og han skriver 2. Kor. 6, 3—10: «Men viser oss i alt som Guds tjenere, ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, i opprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste, ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet, ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våpen på høyre og venstre side, i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue, som ukjente og dog velkjente, som de som dør, og se, vi lever, som de som refser og dog ikke ihjelslåes, som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.»

Disse mektige vidnesbyrd av Paulus har også vært til stor trøst og glede for de hellige som har fått lide for sin tro i fengsler og slaveleire ned gjennom tidene. Også i dag er tusener innesperret for sin tro og lider. De kan trøstes ved at Paulus ble rik og glad i trengslene og kunne gjøre andre rike og glade. I alle disse vekslende tider av ondt og godt var han i full hvile i Herrens hånd, og der bør også vi være.