Erkjennelse

«Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.»

«Men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» Hebr. 5, 14.

«For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.» Rom. 8, 6.

Å dysse ned ubehagelige ting for en selv og andre, kan se ut å føre til liv og fred. Men det er ikke å vandre i lyset. Og den freden en får, varer ikke lenge.

«Og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.» Jer. 6, 14.

Det å dysse ned det som ikke er godt, det er mangel på erkjennelse. Uten erkjennelse blir det ingen rensning. Å forsøke å omgå eller unngå å erkjenne er æresyke. Det er Sauls vei, og det gikk galt med ham. 1. Sam. 15, 24—26.

De som vil gjøre det onde, er ugudelige og hyklere, men også for dem som vil gjøre det gode, ligger det onde for hånden. Det vil det gjøre så lenge en ikke er fullendt. Dette er en kunnskap som kan hjelpe oss til erkjennelse. Mine sanser skal oppøves til å skille mellom godt og ondt. Det er min åndelige vekst. Denne vekst foregår for det meste i det skjulte for Guds åsyn, ved Åndens helliggjørelse. 2. Tess. 2, 13—14. Da må en være trofast i den formaning Paulus gir Timoteus. 1. Tim. 4, 16.

Men den som vil gjøre det gode, kan også komme til å gjøre noe som ikke er godt, og som blir åpenbart for enkelte eller i menigheten. Da blir det vanskelig å erkjenne uten å bortforklare og dysse ned. Forsøker en det, blir en påståelig og legger synd til synd.

Følgene av det en sa eller gjorde, førte ikke til liv og fred, og når noen påtaler det, er det vanskelig å høre på dem som påtaler det. En avbryter og forklarer, dermed mister man respekten.

Her kommer kunnskapen om at det onde ligger oss for hånden en til hjelp, hvis en virkelig vil gjøre det gode. Da vil en med interesse høre på dem som påtaler saken. Derved får en hjelp til å se det onde som lå for hånden, og som en var tatt til fange av. Sansene blir også på den måten oppøvd til å skille mellom godt og ondt. En blir respektert for sin ydmykhet, og derved blir en et forbilde. Satan får ingen makt, og det blir liv og fred.

En ville gjøre det gode, men ble tatt til fange av syndens lov i lemmene. En tjente Guds lov med sitt sinn, men syndens lov med sitt kjød.

Derfor er det ingen fordømmelse for det en gjorde. En får hjelp av dem som påtaler noe, en hjelp til vekst. Det bør en være takknemlig for. Det blir en hjelp for hele menigheten.