Det bedre håp

Det bedre håp

«Loven førte jo ikke noe frem til fullkommenhet.» Hebr. 7, 19.

Den gamle pakts håp, ved loven var å lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse. Luk. 1, 77. Om synden kunne loven bare gi minnelser, Hebr. 10, 3, ikke noe håp om at den kunne ta slutt.

Profetene gransket og ransaket om den frelse som skulle føres inn ved «det bedre håp». De så Kristi lidelser og den derpå følgende herlighet, at noen skulle bli ett kjød med ham, hans brud, at de skulle nå endemålet for troen «sjelenes frelse», 1. Pet. 1, 9—12, bli ferdig med synden, 1. Pet. 4, 1, og gjøre fullkomne gjerninger. 1. Kor. 2, 6.

Loven kunne ikke føre noe frem til fullkommenhet, men den kunne gjøre synden og begjæret levende, Rom. 7, 7, og tukte til Kristus. Gal. 3, 24. Når en har fått syndenes forlatelse og den Hellige Ånd og blitt korsfestet med Kristus, da er en satt i rette skikk, Hebr. 9, 10, og Ånden kan begynne et arbeid «i legemet». Ved loven er alt det bevisste brakt i orden. Fatet er renset utvendig, den innvendige rensning forestår.

Loven har «forarbeidet» til denne store frelse. Den har gjort synden overvettes syndig, Rom. 7, 13, så en har fått grundig erkjennelse av at en er kjødelig solgt under synden, Rom. 7, 14, og at det i ens kjød bor intet godt. Rom. 7, 18. Det er et veldig lovens arbeid å bli ført frem til, men det holder ikke mer enn til et rent hjerte og en god samvittighet. 1. Tim. 1, 5. Åndens arbeid «i legemet» har ingen begrensning. Det er å bli ren likesom han er ren. 1. Joh. 3, 3. Det arbeid fører opp til hodet, Ef. 4, 15, og til all Guds fylde. Ef. 3, 19.

Ved det bedre håp nærmer en seg til Gud, og det skjer forvandling og likedannelse til Jesu billede. Rom. 8, 29. En får del i den nye pakts herlighet, og i den evige arv som er lovet de hellige. Hebr. 9, 15. Lovens tjeneste fører til evig liv og jordisk herlighet, mens Åndens tjeneste ved «det bedre håp», fører til å bli Guds arvinger og Kristi medarvinger. Rom. 8, 17.

Vi er kalt med ett håp i vårt kall. Ef. 4, 4. Derfor har en ikke lov, etterat en er opplyst, å ha noe mindre håp for øye enn det som fører til all tålmodighet, Kol. 1, 11, fullkommen kjærlighet, 1. Joh. 4, 17, og fullkommen glede. Joh. 15, 11.

I menigheten føres «det bedre håp» inn med ånds og krafts bevis, og Kristus åpenbares i kjød. Det blir vekst og åndelig trivsel til vitnesbyrd for alle som står sannheten imot.

Det er veldig viktig at en ikke i den nye pakt bare lever med den gamle pakts håp, men at en trenger seg frem og river til seg «det bedre håp» med dets løfter og velsignelser.