Evangeliet om Kristi herlighet

Evangeliet om Kristi herlighet

Dette var den store hemmelighet Paulus fikk åpenbaret. Ja, hva var denne store hemmelighet?

«Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som ble åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.» 1. Tim. 3, 16.

Evangeliet er at Jesus etter kjødet kom av Davids ætt, og så var det Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham, og gi ham som hode til menigheten, som er hans legeme. Kol. 1, 18—19. «For i ham bor hele guddommens fylde legemlig, og I er fylt i ham, som er hodet for all makt og myndighet.» Kol. 2, 9—10.

Evangeliet gir oss denne mulighet. Jesus er den ypperste, og det vil si at alle lemmer på hans legeme er ypperlige. Meningen er at vi skal nå frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, det er Kristus. Kol. 2, 2—3.

Det var ikke noe underlig at Paulus aktet det som han lærte ved Gamaliels føtter, for skarn mot kunnskapen om Kristus, og ved den kunnskapen fikk Peter tro på og del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 3—4.

Det er svært få som har hørt evangeliet. Fordi denne verdens gud gjør det synlige — verdens herlighet — glansfull, så ser de ikke Kristi herlighet. Denne verdens religiøse forsøker å gjøre sin gudsdyrkelse så glansfull de kan i det ytre, for å trekke folk til sine møter. De trekker ikke mennesker ved evangeliet, men ved underholdning. 2. Tim. 4, 2—4.

«Gud, som bød at lys skulle skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulle stråle frem fra oss.» 2. Kor. 4, 3—7.

Når vi forkynner evangeliet, da forkynner vi Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn, og så meget vi selv har fått del i evangeliet, stråler også Guds herlighet frem fra oss. Men vi har denne skatt i lerkar forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss. Derfor er det bare Gud som kan gi lys, og i samme mon forkynner vi oss selv som tjenere for dem som Gud gir lys. Det er ingen annen som kan bli tjener for de oppriktige. 2. Kor. 6, 4.

«For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblant eder for eders skyld, og I ble etterfølgere av oss og av Herren.» 1. Tess. 1, 5—7.

Denne forskjellen hørte jødene når de sammenlignet talen til de skriftlærde og Jesu tale. Matt. 7, 29.

«. . . den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider, men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet, og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.» 2. Tim. 1, 9—11.

Da Jesus etter kjødet kom av Davids ætt, bodde det intet godt i det kjødet. Det kunne loven ikke frelse ham ifra. Men når Gud fordømte synden i kjødet, var Jesus lydig, og synden ble dødet og guddommelig natur ble hans liv.

På den måten tilintetgjorde han døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset. Det var en ny vei som intet menneske hadde gått før. De kjente til syndenes forlatelse ved dyreofringene, men å døde synden og få guddommelig natur isteden, var nytt. Det var Jesus som førte dette frem for lyset ved evangeliet, og her har vi som følger Jesus, fått en herlig gjerning iblant menneskene.

Fordi Jesus hadde gått denne nye veien til ende, var døden tilintetgjort. Dermed er de dødes oppstandelse kommet ved et menneske, og han var den første som ikke så tilintetgjørelse. 1. Kor. 15, 21. Ap. gj. 13, 38—39.

Alle de som følger Jesus på den veien, de har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. De hører ham til. Det er de som levendegjøres ved hans komme. 1. Kor. 15, 23 og Gal. 5, 24. De har alle del i Guds herlighet i mer eller mindre grad. 1. Kor. 15, 40—49.