Høyhet og herlighet
«For alle folkenes guder er intet, men Herren har gjort himmelen. Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted. Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt.» 1. Krøn. 16, 26—28.
Den virkelige høyhet, herlighet, styrke og glede finnes bare på stedet for Kristi åsyn. Det er stedet hvor vi kan befeste vårt himmelske kall. Herren har gjort himmelen hvor alt er uforgjengelig og herlig. Her er den evige samlingsplass for alle som har fulgt Jesus i fornedrelsen. Veien vet dere sa Jesus, og det er kors og død over alt som tilhører kjødet med dets lyster og begjæringer. De som går på denne vei, tilhører Kristus Jesus. Gal. 5, 24.
Fra det opphøyede sted kan vi føre den seierrike krig mot verdens fyrste og mørkets makter. Ser vi høyheten og herligheten for Guds åsyn i forhold til alt omkring oss, kan vi ikke annet enn å bli fylt med en indre styrke og glede. I dette lys blir alle folkenes guder som intet.
Aldri har disse mangfoldige guder blitt tilbedt i slikt omfang som idag. Millioner av unge har sine poppstjerner og sportsstjerner de tilber. Dør enkelte av disse, valfarter tusener til deres gravsteder. Stakkars ungdom som tilber disse folkenes guder som er intet. Disse unge har vel aldri hørt om Jesus Kristus, helten over alle helter. Men vi som har lært ham å kjenne, kan tilbe ham alene og gi ham makt og ære.
Utskilt fra alle disse folkenes guder og alle de unge som følger dem, er det en herlig ungdomsskare som går Kristus i møte for alltid å være der hvor han er. I Sal. 110, 3 står det: «Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag, i hellig prydelse kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.» De er ikledd høyhet og herlighet som er Kristi dyder, og i den skrud passer de inn i de himmelske boliger.
«Stor er hans ære ved din frelse, høyhet og herlighet legger du på ham, for du setter ham til velsignelse evindelig, du fryder ham med glede for ditt åsyn.» Sal. 21, 6—7. Vår opphøyede styrke ligger i gleden i Herren. Neh. 8, 10.
David frydet seg over all den herlighet som strålte ut fra Faderen til hans Sønn Jesus Kristus. David var selv høyt satt som Israels liflige sanger. Han var Guds salvede, og Herrens Ånd kunne legge sine ord på hans tunge. 2. Sam. 23, 1—2. Han synger profetisk om den herlighet som skulle stråle frem ved Jesus som den rettferdige, en hersker i gudsfrykt. Han skulle være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer.
Jesus var salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre, fordi han elsket rettferd og hatet urett. Hebr. 1, 9. I Guds rettferdighet åpenbares all Guds herlighet. I urettferdigheten åpenbares all forførelse for dem som går fortapt. I rettferdigheten ligger det evige lys, i urettferdigheten det evige mørke. 2. Tess. 2, 1.
«Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» Ordspr. 4, 18. I dette lys blir vi verdige til å tjene i rettferdighetens og herlighetens tjeneste i den nye pakt.
Hva skal vi med rettferdighetens styrke og glede? «At I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud, så I styrkes med all styrke etter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så I med glede takker Faderen som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arvelodd i lyset.» Kol. 1, 10—12.
Denne skare blir med i de rettferdiges oppstandelse. Luk. 14, 14. Deres lampe lyser klart.
«For Gud, som bød at lys skulle skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulle stråle frem fra oss.» 2. Kor. 4, 6.
Det er Gud selv som har tent det evige lys i våre hjerter ved evangeliet. Når vi vet at det bare er fra Guds og Kristi åsyn kunnskapen om denne overvettes rike herlighet stråler frem, så må vi ha vårt sted der hvorfra vi kan arbeide med menneskene og la evangeliets kunnskap stråle frem til hjelp og trøst. I evangeliet ligger hat til allslags synd og kjærlighet til alle livets ord som er gitt oss av Gud.
De flere tusen unge iblant oss i mange land synger ungdomssangen av Johan O. Smith: «For Guds åsyn her vi står, ungdom håpefull. Ut fra helligdom vi kom som ofirsgull. Mot i barm og kraft i arm, slår vi til alarm. Krig mot Satan, krig mot synden, kjemper vi oss varm. Kor: Se din ungdom kommer til deg, kraft er deres pryd. Troessikre fremad vi går på med fryd.» H. V. 218.
I denne troens Ånd skal det lykkes, slik at en ikke blir tilskamme ved Jesu komme. 1. Joh. 2, 28.